Kjeglepuss, hundeblåser og dirrigeringen

Deilig trening ute i sola, det er så NYDELIG med litt vårfornemmelser! Etter at jeg innså at jeg har lært inn fremadsending til kjegla på en dum måte har det blitt til å ordne på den. Først brukte jeg bare kjegla i seg selv som target, noe som førte til at hun senket farten når hun nærmet seg slik at ståen ikke ble slik at hun stod "ansikt til ansikt" med meg- hun ble stående med ryggen til en av sidene. Noe som jo selvfølgelig ikke ser så bra ut, og som vanskeliggjør en rute eller dirrigering som ligger til den siden hun står med ryggen til. Så nå er det fiksing på gang. Først og fremst skal hun inn på høyre side av kjegla. Dernest skal hun forbi den. Når jeg roper stå skal hun vri bakdelen slik at vi blir stående front i front. Nå har jeg lagt på en slags kassemetode-vri på musematta. Så, ut og forbi kjegla, til musematta og vri. Alt går for seg i sakte galopp, rolig og kontrollert. Teknikk før speed. :) Nå i snøen er det fint med en musematte med hvit underside!

Dirrigeringen er underveis. Tunet er litt begrenset når det står tre biler parkert her, men tre skåler og en kjegle ca 5 meter ifra er det vi får til. Fine utsendinger, tre feilslag på rad på ti utsendinger (løp til feil side og feilet henne), så bare 70%. :( De forsvant da jeg gikk tilbake i kriteriene. Men det gikk så knallbra etter at vi "kom på nett" at jeg ville ikke pushe det for å komme innenfor 80%-regelen. Har satt på kommandoen med en gang- ikke noen frivillige starter her- de har jeg feilet på. Kommando som i frisignal og armsignal. Fri til å hente godisen, den ligger der. :) Fin fremgang, jeg vil legge på avstanden til konkurranseavstand og litt mer før jeg går tilbake inntil og baklengskjeder apporten. Når hun først kan dirrigeringen godt nok med skåler.

Huset ser ut som om det er dekket med vegg-til-vegg-tepper av lyse lange hår bare minutter etter rengjøring. Og de er ikke mine. Snille oppdretteren min ga meg en slik i gave, og den er finfin, hårene blåser alle veier (må gjøres ute!) og etter en runde med furminatoren for å ta de mest gjenstridige dottene sa jeg meg ferdig. Da var det langt ifra røytefritt, men det var ihvertfall mye bedre, og så så jo bikkja ut som om den hadde eksplodert- POFF.