Kunsten å instruere

Noen har instruert i mange år, og noen har ikke så lang fartstid, sånn som meg. Og alt mellom der finnes. Personlige egenskaper og kunnskap er de to hovedpunktene som avgjør hvorvidt man er en god instruktør eller ei. Og- en god instruktør for noen er ikke en god instruktør for andre. Men noen har tilsynelatende bare fornøyde kursdeltakere, de klarer å nå gjennom og gi alle mestring. Jeg for min del trøster meg med at alle har vært nye en gang, og at dette er selvfølgelig også noe man kan trene seg selv i! Både talekunst for teorien (boktips for andre som heller ikke er født til den rollen: Ord som virker av Lars Aarønæs), pedagogikk (heldige de som har hatt det på skolen!) og personlig egnethet. ALT dette kan man forbedre, til og med sjenansen, nazi-tendensene eller stemmen som ikke bærer over urolige hunder! Å trene seg selv er ikke så veldig annerledes enn å trene hunden sin. Ikke engang de egenskapene eller følelsene som oppstår rundt konkrete ting, det man definerer som "jeg". Fantastisk eller deprimerende avhengig av øyne som ser.. :-D

For det å ha holdt på i en mannsalder med samme kurs, samme innstilling, samme kursinnhold og samme prosentvise andel fornøyde/ikke fornøyde kunder, det er ikke det samme som å være en god instruktør. Viljen til å utvikle både egenskaper og kunnskap er essensiell, og ikke minst å faktisk gjøre en aktiv innsats. Er kundene egentlig fornøyde? Hvor fornøyde da? Har de lyst til å komme tilbake og lære mer?

Noe som har hjulpet meg veldig mye på veien, som aldri blir unnagjort, er evaluering. Jeg har en egen perm til nettopp dette, å jobbe med meg selv som instruktør. Noen ting jeg gjør i forbindelse med HVERT kurs- som en tjenste til meg selv og elevene mine:

1. Før kurset har jeg et pensum klart, og jeg har målsetninger som går på hva JEG skal prestere, og hva jeg ønsker at mine deltakere skal kunne etter dette kurset. Å be deltakerene om å sette seg individuelle mål fungerer best på langsiktige kurs som elitesatsninger og litt mer øvede- de fleste på lavere nivå har gjerne vanskelig for å sette seg realistiske mål, det er ikke så mange midt mellom "elitehund" og "sosiallisering" i løpet av fem uker.

2. Etter hver kurskveld/dag setter jeg meg ned og skriver ned noen linjer fra dagen- min egenevaluering. her går det på MINE prestasjoner som formidler, ikke deltakerenes. Jeg tenker over spørsmålene 1. Hva gikk bra i dag? 2. Hva gikk ikke så bra i dag? 3. Hva skal jeg gjøre annerledes til neste gang? Disse tre spørsmålene klargjør veldig mye, og det er viktig å ha kurset klart i minne- gjør det før du kjører hjem! Den ene dagen på sist kurs var at jeg skulle bli flinkere til å rette på deltakere som fikk det til- men som gjorde rariteter og unødvendigheter underveis (jeg er litt for snill med elevene mine, og vil så gjerne at de skal mestre). Kriterier: kritikken skal gis NÅR deltakeren gjør feil, ikke etterpå. 10 slike rettinger førte til en tur innom butikken på vei hjem for å kjøpe min velfortjente sjokolade. Mmmm! Selvfølgelig i tillegg til mestringen, gleden over å kunne rapportere i evalueringspermen min at oppdraget var utført med suksess, og fornøyde og opplyste deltakere. Nå skal ingen sette seg den målsetningen at de skal ta spiriten fra deltakerene sine!

3. Siste jeg ber elevene om på kurset er å evaluere det de har vært gjennom. Det er ikke noe stort og skremmende skjema med ledende spørsmål som skal fylles ut. Det er ganske enkelt en gul lapp og en penn- vær så snill å skriv ned to positive ting om kurset, og to ting jeg kan forbedre! Det pleier å være litt mer rom for åpen kritikk når man sier "forbedre" istedet for "negative".Av en eller annen merkelig grunn. Folk skriver det første de kommer på, dvs. det som er "størst" for dem, uten innblanding fra meg. Lappene legger de i en boks når de går. De positive tingene forsterker meg selvfølgelig, og forbedringene er GULL verdt! Det er ikke hvordan JEG synes kurset har gått som er viktig, det er hva deltakerene mener.

4. Så drar jeg hjem, og evaluerer meg selv gjennom HELE kurset. Jeg skriver ned de positive kommentarene i en seksjon (så kan jeg lese litt der og bygge litt selvtillit innimellom), og forslag til endringer/forbedringer i en annen. I egenevalueringen min stiller jeg meg de samme spørsmålene som etter hver kurskveld, og i tillegg tar jeg for meg utviklingen av deltakerene mine, og i hvilken grad jeg synes jeg har nådd hoved- og del-målene, pluss alle tanker og kommentarer som faller meg inn. Jeg setter meg allerede her mål for neste kurs, og planlegger hvordan det skal gjennomføres og hvordan det kan tilpasses.

Det er et stykke arbeid- men fremgangen er tilsvarende, bare prøv!