Grader forsterkerene dine! Eller?

Man har som regel et repotoar av forsterkere som er praktiske, mulige og effektive. Mange setter opp en liste over kvaliteten forsterkerene har. Fido liker best i hele verden.. Nummer to er.. Og så kjører man på- beste belønninger er den øverst på listen, mens den dårligste er den nederst på listen, den vi jobber med inne på stuegulvet uten forstyrrelser eller krevende innsats.
Men tenk nå litt etter. Sett opp en liste over dine favorittbelønninger. La oss si at listen ser ut som følger:

1. Kjæresten sier "jeg er glad i deg"
2. Et deilig bad etter en stressende dag
3. Vinne en million i lotto
4. Melkesjokolade
5. Spise ute på Steak House.

Alle disse alternativene ville kommet et stykke opp på min liste ihvertfall. Men tenk seg følgende scenario: Kjæresten din blir plutselig überromantisk, og sier at h*n er glad i deg mellom hver setning h*n uttaler. Du får en hudlidelse som krever at du må ligge en time hver kveld og hver morgen i bløt i badekar, og du har et kjøpekort med ubegrenset bruk uten å måtte tilbakebetale noe. Du må spise minst en 200g melkesjokolade om dagen, og du begynner å jobbe fulltid på Steak House (det må ha vært her du fikk kjøpekortet? :p) og spiser gratis der hver dag. Hvordan tror du listen din hadde sett ut etter en måned med disse daglige rutinene? Nettopp!
Hvorfor tror vi at det er noe annerledes med hunden? At det de overeksponeres for ikke mister sin verdi? At roastbiffen man tror er den beste forsterkeren for hunden sin er like fristende når hunden har sprengspist V&H så den bare peser? Jeg ser det i praksis og får like dårlig samvittighet hver gang- fordi jeg er alt for dårlig til å variere. Nå som jeg drar på 20kg ekstra får jeg kjenne på at god lek for min hund (drakamp er en ting, kaste den ballen også, men det beste- å jage henne og late som man prøver å få tak i henne, eller leken hun bærer) DET er innmari tungt! Og samvittigheten blir svart når jeg ser hvordan bikkja eksploderer i det jeg begynner den (PUST PES!) tunge yndlingsleken hennes (FOR TIDEN); prøve å fange henne mens hun erter meg og går ned i lekestilling mens hun smetter elegant unna med centimeters klaring- og full kontroll. Forbaska bikkjedyr. Hehe, nei det mente jeg ikke. Ikke nå ihvertfall.. ;)

Det er ikke bare forskjellige leker man kan leke med hunden med, og variere. Man kan leke på så uendelig mange måter- med samme leken! Mitt prosjekt fremmover skal være å skrive ned så mange nye måter å leke på, evt. nye kombinasjoner mellom måter å leke på/hvilke leker. Og bruke disse også!

Sånn har jeg unngått styret med å miste trening pga. en skikkelig omgang med Premack for å øke verdien i diverse leker/ting- jeg er heldig og har en hund som i utgangspunktet er gjenstandsinteressert og har greie drifter og som jeg har brukt en del valpetid på å utvikle forsterere med.

Selvfølgelig er noen hunder mer lettmotiverte enn andre. De samme følelsene blir fremkalt ved hjelp av mindre/annerledes stimuli. Desto lettere fermkalt, desto lettere å belønne. Feks. vil løpetispe fremkalle veldig liknende følelser hver gang hos "alle" hannhunder- og dermed være en ganske konstant forsterker for den gjengse hannhund som ikke går i avlen- men ikke like sterk etter å ha parret seg med tispen og vært sammen med henne i to dager. Ser dere? Og her synder en del stygt- før man har trent en elghund, shiba, eurasier eller liknende kaliber hund, så ikke tro at alle hunder er som en BC bare i en annen innpakning. Det har nemlig jeg gjort, og der brant jeg meg fælt, for lenger fra sannheten kommer man val knapt....? Jeg synes imidlertid temaene motivasjon, drive, forsterkningsutvilking, og forsterkerenes varierende kvalitet er veldig interessante temaer med mange sider. For eksempel- jeg startet LP3, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun spyttet ut den rå leveren hun vanligvis blir ellevill av- og som jeg sparer til "spesielle aneldninger" (og derfor forblir det verdifullt;). Bruker ofte godis fremfor lek for å kontrollere (les: stagge) aktivitetsnivået. Det endte med at jeg tok frem kamplek foran fellesølvesene! Bikkja gikk bra og endte på 288,5 poeng, men hun fantes ikke interessert i mine planlagte godis-forsterkere etterpå heller. Jeg fant ut hvorfor når jeg tittet inn i baksetet på bilen der hun hadde sittet før start. Det lå den tidligere på dagen så og si fulle posen med Frolic igjen som et tomt skall. 1,5kg med Frolic er mye mat for en hund på 18 kg! Og ingen har vel problemer med å forstå hvorfor leveren min ikke var spesielt interessant?

Kvaliteten på forsterkerene er ikke konstant! Unngå å overeksponere, og vær flink til å bytte. Hva da når man bare har en leke, eller ingen som hunden gidder å leke med? Ikke interessert i mat, og er umulig å forsterke? Kjør på med Premack og lekutvikling. Det er ikke umulig, det er morsomt, og svært lønnsomt på sikt! Boktips for andre som er interessert i emnet: When pigs fly. Med bildet av en bullterrier i fullt firsprang over et AGhinder. Det bildet får meg alltid til å smile. :)

Litt sånn mer konkret; en forsterker er alt som øker sannsynligheten for at en atferd gjentas, og deles i betingede (lærte) forsterkere som bra, klikk osv. og ubetingede forsterkere (som forsterker uten å måtte læres) som mat, lek osv. En fin liten artikkel om forsterkning og Premack finer du her.