Forsterkning- mer om læringsteori og terminologi

Vi kjenner alle denne linjen: øker sannsynligheten for at atferden øker i intensitet og/eller hyppighet.

La oss si at vi har forsterket en atferd, vi har gitt hunden godis for å sette seg- og den fortsetter å tilby atferden.

Hvordan vet jeg at atferden har blitt forsterket? Den øker i intensitet/hyppighet.

Hvorfor økte atferden i intensitet/hyppighet? Jo, fordi jeg forsterket den..

Dette blir en runddans. Jeg forklarer frekvensen av atferden med det samme jeg forklarer definisjonen på forsterkning. Frekvensen øker fordi atferden blir positivt forsterket, og jeg vet at den blir positivt forsterket fordi den øker i frekvens.. Dette er jo ingen god definisjon, eller forklaring. Tenk om positiv forsterkning var oppspinn? Så grunner begrunnelsen/forklaringen av den på seg selv?

Uttrykket forsterkning er beskrivende, og ikke forklarende. Det beskriver et bestemt forhold mellom atferd og respons, men forklarer det ikke.

La oss si at hunden min utagerer. Jeg liker det ikke, og tar tak i nakken dens og rister. Det fører til at hunden blir enda mer opphisset og utagerer enda sterkere. Har jeg nå brukt positiv forsterkning (tilføre en stimulus som øker sannsynligheten for at atferden skal øke i intensitet/hyppighet)? Jeg tilførte jo hunden noe (nakkeristing) som gjorde at atferden økte i intensitet?

Men den gang ei. Det er tre kriterier som må tilfredsstilles for at vi skal kunne snakke om forsterkning:

-atferden må ha en konsekvens (nakkeristing)
-atferden må øke (utagerer sterkere)
-denne økningen må forekomme FORDI atferden har disse konsekvensene, ikke av andre grunner.

Og her faller positiv forsterkning som forklaring på den utagerende hunden sammen. Hunden utagerer ikke FORDI jeg rister den i nakken- den hadde utagert om jeg ikke hadde ristet den også. Hunden hadde også utagert kraftigere ved nakkeristing uavhengig av om det var utageringen som produserte nakkeristingen. Hunden utagerte av andre grunner. Hunden vil ikke utagere oftere uten å bli utsatt for stimulusen som i utgangspunktet utløste utageringen (typisk andre hunder, dyr, skumle mennesker, sykler eller hva nå hunder kan finne på å utagere mot). (Det må legges til at en effekt av nakkeristing på utagerende hunder kan ha effekten at de utagerer ved mindre stimulus, eks. på lengre avstand til stimulusen (det den utagerer mot) enn før. Det skyldes at hunden assosierer stimulusen/overfører minnebildet ved synet/oppfattelse med nakkeristing/vondt, stressnnivå e.l. og dermed blir den enda reddere/sintere ved synet/føling av samme stimulusen. Men dette vil fremdeles ikke utløse atferden utagering uten at stimulusen (det den utagerer mot) er til stede i utgangspunktet.)

Hva er så en forsterker? Det er bare ved å faktisk prøve ut en konsekvens på en atferd at man kan si at dette vil være en effektiv forsterker. Effekten av denne er ikke konstant (se tidligere innlegg: Grader forsterkerene dine! Eller?) og noen forsterkere kan forsterke noen atferder, men ikke andre. I tillegg er det stor individuell forskjell på hva som blir oppfattet som en forsterker. De har ingen felles definisjon utenom at vi ser deres effekt på atferd.

Det kan være fristende å si at en forsterker er alle godene vi opplever, alt vi vil ha, alt vi vil jobbe for å oppnå,  men det blir ikke korrekt det heller. Deres definisjon er ikke at de får noen til å føle glede eller velbehag. Å falle fra store høyder burde ikke være forsterkende? Likevel betaler folk godt for å hoppe i fallskjerm og kjøre karuseller. Eller motsatt, om kjæresten din gav deg penger for hvert kyss du gav h*n. Penger ville jo vanligvis forsterket de fleste av oss, men de ville ikke forsterke (å kysse kjæresten) dette tilfellet. For de aller fleste ihvertfall?

Dette synes jeg er kjempeinteressant, her er det bare å holde tunga rett i munnen!

Kilde: Målrettet Miljøarbeid del 1, Horne&Øyen