Søk i denne bloggen

tirsdag 24. april 2012

Hva er det egentlig folk betaler deg for?

Det er de timene du har tilbrakt med hunder i trening, på kurs, med nesa i relevante bøker, rapporter, statistikker og nettsider. Det er din kunnskap. Det er rene fakta om hvordan verden (hunden) fungerer, og som folk kan bruke i treningen sin.

Det det IKKE er, det er dine meninger. Også når jeg blir spurt direkte passer jeg godt på å forklare hvorfor jeg sier som jeg gjør.

Et det noe som får meg til å lette busta på ryggen så er det mennesker som skal tilegne meg sine meninger helt uten videre. Tilsynelatende bare fordi jeg har meldt meg på kurs, så har jeg godkjent en uskreven lov som omhandler at påmeldingen er det samme som en godkjennelse av at jeg sluker alle meninger og synsinger som blir presentert på dette kurset. Jeg er så klart interessert i å vite hva dyktige mennesker mener om si og så,  men jeg er langt mer interessert i å få greie på det de vet, som gjorde at de trakk disse konklusjonene og endte opp med disse meningene. Meninger uten bakgrunnskunnskap er jo verdiløse? Jeg har ikke all den kunnskapen jeg gjerne vil ha, mine konklusjoner baserer seg bare på det jeg vet, sånn som det er for oss alle. Desto mer (korrekt) kunnskap, desto nærmere korrekte konklusjoner kommer man. Jeg vil ikke bli fortalt at noe er "høl i hodet". Jeg skal bli gitt kunnskap nok til å klare å trekke den konklusjonen selv. Dette er elementært. Det handler om respekt for sine medmennesker, og forståelse for at ingen er født med kunnskap om hund, og anerkjennelse av andres kognitive evner. Og, kanskje mer enn man tenker over- ens egen evne til å formidle kunnskap.. For jeg, som alle (?) andre, liker å trekke egne konklusjoner fremfor å få andres servert ferdig fordøyd uten å setter spørsmål rundt dem. Ikke fordi jeg tror jeg er så jækla smart. Jeg er bare jækla interessert i bikkjer. Noe jeg deler med de fleste som bruker ressurser i form av tid og penger på kunnskap om hunder.

Ikke bli så flink, så anerkjent, så dyktig at du ikke tar deg til til å forklare dine meninger, eller enda verre, avfeier spørsmål som blir stilt med å heve deg over slike dumme spørsmål. Uansett hvor rett du har, og hvor mye kunnskap du innehar om emnet, og hvor lite dine tilhørere har. Forvent aldri at noen skal sluke meningene dine uten videre, uten at de blir prøvd. Noen vil alltid gjøre det, og den "tilbedelsesstemningen" som oppstår er så klart ganske deilig. Men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det er ikke de du først og fremst vil ha på laget ditt. Så klart kursdeltakere snakker sammen og deler erfaringer, hundenorge er ikke så stort.

Min bønn til instruktører, personlige trenere, foredragsholdere, alle som underviser hundeeiere- fortell HVORFOR. Noen ting kan man ikke forklare, og da skal man være ærlig på det. Ingen vet alt. Det står mye mer respekt av et "det vet jeg ikke" med en eventuell pålagt "men det skal jeg sjekke ut og komme tilbake til deg med!" enn en "sånn er det bare" med en eventuell pålagt "det kan ingen svare på".

"Ikke gjør sånn!" "Det ble feil, gjør slik heller." "Det skjønner ikke hunden." "Noe av det verste jeg vet er/jeg kan ikke fordra" "Dette er supert/dette er kjempebra" "Dette er helt normalt."

OK. Og så- hvorfor. Klienten din skal alltid vite hvorfor.

Behøver jeg å fortelle hvorfor? O:-)

2 kommentarer:

What's on Your mind? :-)