lørdag 28. april 2012

Om drømmer og virkelighet.. Og litt trening.

I går tuslet vi langs veien med folemann i nabolaget. Vi stoppet jevnlig for å beite litt på nyskuddene- og plutselig fikk jeg se Cirka stå på tå som en balettdanser, svært interessert i noe bak et hjørne. Jeg forstod at noe var på gang og ropte på henne. Hun kom, men hun var så treeeeeg, tittet seg bakover mange ganger. Jeg vet jo selvsagt at bevegelsene var dempende for rottweileren og eieren dens som kom i mot, kanskje fire fem meter unna, i friskt tempo, og at jeg ikke skal ta bort språket hennes selv om vi trener lydighet.

Men så kom natten. Og den trege retretten, som jeg har lyst til å bortforklare med løpetid, stådager og det ene med det andre, det er jo bare tåpelig. Jeg skal være glad for at jeg har hund som tar hensyn til både meg og andre- hun dempet, OG hun kom? Tross alt?

Vi var ute på tur, og først kom det en mann med en golden og en schæfer. Cirka løper bort og hilser vilt på goldenen. Jeg ble så rasende! Så, bare rett rundt neste sving så løper hun bort til en ESS og hilser like hjertelig! AAAAHHHRG!

Jeg våknet med et rykk, svett og hjertebankende. Det er åresvis siden jeg har behøvd å tenke på risikoen for at Cirka ikke skal høre pga. forstyrrelser- men den trege retretten i går satt visst noe i sving i underbevisstheten. Kanskje kombinert med blogginnlegget om andre som innkalling?? :-D Dette må jeg til bunns i.

Det som er virkeligheten nå ihvertfall, er at jeg og Cirka skal ut og trene! Jeg har en perfekt møbelbutikk/lager i nærheten der det nesten aldri er folk, fronten er dekken av vinduer og sikkert 20 meter lang. 20 meter med speil er luksus :-p Nå er jeg litt lei av å shape, nå vil jeg kjenne litt på elitehunden. Som bor inni der. Et sted. :-D På treningsplanen står FVF, strekke strekning, apportdirrigering, rutedirrigering og avstand. Apporten er det lenge siden vi har trent, må bare se om den henger på greip framleis, rutedirrigeringen har jeg mine tvil om (en rute på hver side- hva nå? Stimuluskontroll og ikke bare fordi hun har sett hvor ruta står på forhånd) og avstand fordi det tydeligvis er evighetsprosjektet mitt. Nå skal jeg øke avstanden, for femte gang. ;-)

Etter inspirasjon fra denne bloggen skal jeg også sette meg noen kjepphester for meg selv i treningen fremmover.

1. Nye kriterier, ikke bli stuck, samtidig som hunden mestrer.Det er ikke 100%

2. Trene mer variert- jeg skal slutte å henge meg opp i ting og trene KUN på det til vi får det til.

3. Trene mer målrettet, bli flinkere til å logge og planlegge ut i fra tidligere trening- som et hjelpemiddel til å klare med de to overstående punktene.

Flere tips? :-)

1 kommentar:

  1. kjedelig med mareritt! Jeg hadde også en drøm i natt om at frøkna ikke lenger kunne utgangsstillingen i det hele tatt, og gikk i beina på meg, og satte seg skjevt og hele pakka :p

    Men det står respekt av å systematisere treningen litt bedre :)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en tilbakemelding!