Tanker på en solskinnsdag

Dagen i dag har vært nydelig. Sola har brent i ansiktet og gresset blir grønnere foran øynene mine. Jeg priser meg lykkelig over formen min som tillater meg å sko gampen en uke på overtid. Min tidligere nitrening for å bli størst mulig i muskelmassehenseende har gitt avkastning- jeg har tydeligvis noe styrke igjen selv om jeg ikke pusher 200 i markløft lenger. Cirka begynner å få formen opp igjen, i takt med hesten. 15km i dag, 8 av dem i godt tempo. Hun ble fornøyd, hun har lagt seg og jeg tviler på at jeg ser noe mer til henne før i morgen. :-)

Jeg har lyst til å skrive to blogginnlegg, et om ros og dens effekt som forsterker- og hvorfor den er en betinget/sekundær forsterker- for mange virker til å tro at ros fungerer som en primærforsterker i seg selv. Det andre jeg har lyst til å skrive om er effekten av en gitt forsterker ved repetisjonstrening- hvorfor noen hunder aldri stiller spørsmål ved å gjøre det samme igjen og igjen, mens andre begynner å "heve øyebrynene" etter to repetisjoner, og hvordan man kan jobbe, hva det er som egentlig skjer.

Men- så fikk jeg en mail av redaktøren i Canis, der det ble foreslått å sende henne artikler til vurdering hvis jeg hadde noe på lur. Kjempekult! Så.. Kanskje ros eller repetisjoner kan være artikkelideer istedet for blogginnlegg? Eller er det way off? Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å skille mellom det JEG synes er interessant, og det jeg tror alle andre er like interessert i.. :-o

I dag har Cirka fått sommersveis igjen, og vi har trent litt neseprøve. En million (ihvertfall 15) neseprøver rundt på bakken med mye fremmed lukt (må nesten benytte meg av folk som er innom, så får de heller bare tro at jeg prøver meg på en liten show off med bikkja som kan finne pinner, heh :) og min med minimalt med lukt. Jeg strekker strikket og prøver å gjøre det så vanskelig som mulig i trening. Pappa er feks. genial, han lukter alltid hest på hendene når han er her oppe (jeg er av og til i tvil om det er meg eller hestene han faktisk kommer for å besøke) og det gjør ofte jeg også. Ihvertfall klasser jeg litt på dem rett før når pappa hjelper med å ta på pinnene. Da lukter vi begge hest, og godbiter, han gnir feks. litt pølse på fingrene, eller direkte på pinnene, og jeg har lukten på fingrene fra lomma. Jeg blander nye og gamle pinner, noen med mugg på og noen som de andre hundene har siklet på. Det blir mye likt, og hun må virkelig dirskriminere. Det som dukket opp i dag er mer trening på takk- hun slipper plutselig når jeg tar tak i pinnen. Jeg skal jo egentlig ikke klare å ta den fra henne før jeg sier takk, for å sikre godt tak og at pinnen ikke blir mistet underveis. Men det husker hun fort, satser jeg på? :-)