Så kjempelurt med slike allmenne regler, jeg tror dette opplegget kan lette hverdagen for mange. Det er dog avhengig at andre faktisk vet hva den gule sløyfa signaliserer! Spread the word!
Facebookgruppe: Gule Hunden Norge
torsdag 28. juni 2012
Vet du hvorfor noen hunder har en gul sløyfe i båndet?
Så kjempelurt med slike allmenne regler, jeg tror dette opplegget kan lette hverdagen for mange. Det er dog avhengig at andre faktisk vet hva den gule sløyfa signaliserer! Spread the word!
Facebookgruppe: Gule Hunden Norge
tirsdag 26. juni 2012
søndag 24. juni 2012
Når slutter man å belønne?
Jon* er en gutt på 10 år med diverse psykiske diagnoser. Han bor på en institusjon der personalet ofte strever med oppførslen hans. På et personalmøte ble en liste satt opp over atferder man ønsket å forbedre, i prioritert rekkefølge. Øverst på listen stod renslighetstrening. Jon hadde ingen formeninger om selvfølgeligheten de fleste andre har om hvor avføring hører hjemme. Istedet for i toalettet kunne Jons avføring kunne gjerne havne i senga, tegnet utover veggene, i munnen, eller kastet etter personalet. Denne atferden ble forsterket- gjennom aktiviseringen og personalets reaksjoner. Jon hadde ingen problemer eller aversjoner med å besøke toalettet på "vanlig" vis.
Personalet gikk igang med prosjekt renslighetstrening, ved hjelp av positiv forsterkning. En av Jons største forsterkere var vingummi. Ved prosjektstart fikk Jon etter et vellykket toalettbesøk en hel pose med vingummi av en type (for å kunne forandre type og forhindre at kvaliteten i forsterkeren falt). Uønsket atferd ble ignorert så langt som mulig. Dette fortsatte en tid, med stadig færre episoder av uønsket atferd, og flere vellykkede toalettbesøk. Jon var ikke noen dum gutt, og prøvde snart å fortelle personalet at han hadde unnagjort et vellykket toalettbesøk, uten at han hadde gjort det. Også disse falske toalettbesøkene ble belønnet, men bare med en bit vingummi. For å få en hel pose skulle Jon si ifra på forhånd, og resultatet skulle kontrolleres.Etter en tid var det blitt verdifullt for Jon å frekventere toalettet, og ved hvert reelle besøk (utenom ekstraordinære omstendigheter/forstyrrelser) varslet han personalet.
Nå kuttet personalet ned på forsterkerene. Toalettbesøk uten varsling (falske) ble ikke lenger belønnet. Noe som til å begynne med resulterte i frustrasjon, men ikke nok frustrasjon til å sløse med mulige verdifulle toalettbesøk. Deretter ble vingummiposen delt inn i stadig mindre rasjoner, ovet et stykke tid, noe som Jon ikke syntes å legge stort merke til. Til slutt fikk Jon bare en vingummibit for å varsle og avlegge toalettbesøk. Frekvensen på uheldig atferd i forbindelse med toalettbesøk var nesten eliminert, men kunne oppstå i svært stimulerende situasjoner som Jon ikke klarte med
.
Neste steg var å sette opp en tavle på toalettet. Der festet man en stjerne ved hvert toalettbesøk (tegnøkonomi). Når Jon hadde varselt og gjennomført to vellykkede toalettbesøk fikk han en viss mengde vingummibiter. Etter en tid ble igjen denne mengden gradvis redusert til en vingummibit. Nå ble antall stjerner økt: tre toalett besøk, tre stjerner, og en viss mengde vingummibiter. Som igjen ble redusert til en. Før man satt opp fire stjerner. Og slik fortsatte det, helt til Jon avla 10 toalettbesøk, som nå var blitt en enkel atferd for ham, for en eneste vingummibit. Av og til avbrøt personalet skjemaet og nullstilte det ved et tilfeldig antall toalettbesøk, som ble belønnet med en viss mengde vingummibiter.
Hva hadde skjedd dersom personalet hadde kuttet helt med forsterkere etter å ha fulgt ovenstående prosedyre? Spørsmålet bør heller være: hvorfor skulle Jon fremdeles følge opplegget, når det var morsomt (forsterkende) å "grise"?
Så hvorfor brukte man ikke bare dette skjemaet, 10 ganger toalettbesøk= 1 vingummibit med en gang? 1 vingummibit ville ikke hatt stor nok forsterkningskvalitet for en slik rekke vanskelige atferder i utgangspunktet. og ville ført med seg mange feilslag. Det vanskeligste momentet lå nok helst i å ikke gjøre alt det han hadde lyst til. Slik er det også med hundene- det er enkelt å sette seg, men vanskelig å ikke gjøre alt de har lyst til når en annen hund passerer. Ved å belønne godt nok hele veien sørger man for suksess. Og det hunden gjør- det lærer den. Gjør den feil, lærer den å gjøre feil, man skaper et minnesbilde. AmokkSiv sier det fint: det hunden gjør mye blir den god på! Så her har man skapt en god assosiasjon til vanlige toalettbesøk gjennom forsterkning, og atferden har blitt utført så ofte at den er blitt enkel. Så kan man kutte gradvis på forsterkerene, for man har et helt annet utgangspunkt. Når man så legger til et nytt element, som et nytt dobesøk, et moment til i kjeden, eller en ny forstyrrelse, da hever man kriteriene- og man må heve forsterkningskvaliteten, før man igjen kan minske den, når atferden har blitt enklere.
Slutter man å forsterke helt ekstingverer man atferden. Den vil forsvinne- det lønner seg ikke lenger å utføre.
Konklusjon: Man slutter aldri å forsterke.
*Alle personer/situasjoner er oppdiktede.
Personalet gikk igang med prosjekt renslighetstrening, ved hjelp av positiv forsterkning. En av Jons største forsterkere var vingummi. Ved prosjektstart fikk Jon etter et vellykket toalettbesøk en hel pose med vingummi av en type (for å kunne forandre type og forhindre at kvaliteten i forsterkeren falt). Uønsket atferd ble ignorert så langt som mulig. Dette fortsatte en tid, med stadig færre episoder av uønsket atferd, og flere vellykkede toalettbesøk. Jon var ikke noen dum gutt, og prøvde snart å fortelle personalet at han hadde unnagjort et vellykket toalettbesøk, uten at han hadde gjort det. Også disse falske toalettbesøkene ble belønnet, men bare med en bit vingummi. For å få en hel pose skulle Jon si ifra på forhånd, og resultatet skulle kontrolleres.Etter en tid var det blitt verdifullt for Jon å frekventere toalettet, og ved hvert reelle besøk (utenom ekstraordinære omstendigheter/forstyrrelser) varslet han personalet.
Nå kuttet personalet ned på forsterkerene. Toalettbesøk uten varsling (falske) ble ikke lenger belønnet. Noe som til å begynne med resulterte i frustrasjon, men ikke nok frustrasjon til å sløse med mulige verdifulle toalettbesøk. Deretter ble vingummiposen delt inn i stadig mindre rasjoner, ovet et stykke tid, noe som Jon ikke syntes å legge stort merke til. Til slutt fikk Jon bare en vingummibit for å varsle og avlegge toalettbesøk. Frekvensen på uheldig atferd i forbindelse med toalettbesøk var nesten eliminert, men kunne oppstå i svært stimulerende situasjoner som Jon ikke klarte med
.
Neste steg var å sette opp en tavle på toalettet. Der festet man en stjerne ved hvert toalettbesøk (tegnøkonomi). Når Jon hadde varselt og gjennomført to vellykkede toalettbesøk fikk han en viss mengde vingummibiter. Etter en tid ble igjen denne mengden gradvis redusert til en vingummibit. Nå ble antall stjerner økt: tre toalett besøk, tre stjerner, og en viss mengde vingummibiter. Som igjen ble redusert til en. Før man satt opp fire stjerner. Og slik fortsatte det, helt til Jon avla 10 toalettbesøk, som nå var blitt en enkel atferd for ham, for en eneste vingummibit. Av og til avbrøt personalet skjemaet og nullstilte det ved et tilfeldig antall toalettbesøk, som ble belønnet med en viss mengde vingummibiter.
Hva hadde skjedd dersom personalet hadde kuttet helt med forsterkere etter å ha fulgt ovenstående prosedyre? Spørsmålet bør heller være: hvorfor skulle Jon fremdeles følge opplegget, når det var morsomt (forsterkende) å "grise"?
Så hvorfor brukte man ikke bare dette skjemaet, 10 ganger toalettbesøk= 1 vingummibit med en gang? 1 vingummibit ville ikke hatt stor nok forsterkningskvalitet for en slik rekke vanskelige atferder i utgangspunktet. og ville ført med seg mange feilslag. Det vanskeligste momentet lå nok helst i å ikke gjøre alt det han hadde lyst til. Slik er det også med hundene- det er enkelt å sette seg, men vanskelig å ikke gjøre alt de har lyst til når en annen hund passerer. Ved å belønne godt nok hele veien sørger man for suksess. Og det hunden gjør- det lærer den. Gjør den feil, lærer den å gjøre feil, man skaper et minnesbilde. AmokkSiv sier det fint: det hunden gjør mye blir den god på! Så her har man skapt en god assosiasjon til vanlige toalettbesøk gjennom forsterkning, og atferden har blitt utført så ofte at den er blitt enkel. Så kan man kutte gradvis på forsterkerene, for man har et helt annet utgangspunkt. Når man så legger til et nytt element, som et nytt dobesøk, et moment til i kjeden, eller en ny forstyrrelse, da hever man kriteriene- og man må heve forsterkningskvaliteten, før man igjen kan minske den, når atferden har blitt enklere.
Slutter man å forsterke helt ekstingverer man atferden. Den vil forsvinne- det lønner seg ikke lenger å utføre.
Konklusjon: Man slutter aldri å forsterke.
*Alle personer/situasjoner er oppdiktede.
lørdag 23. juni 2012
Meg og deg Cirka, meg og deg.
Jeg skulle bare hente meg noe å drikke. Jeg lurer på om "noen" synes jeg var litt uansvarlig som gikk fra lillemann helt alene, sovende på sofaen..tirsdag 19. juni 2012
Nettbutikker og hundeleker
Det er nesten like morsomt å shoppe hundegreier som det er å teste dem ut i praksis etterpå. Har dere også bikkjer som går bananas når man presenterer en ny, ukjent leke? Eneste bakdelen er at det kan bli litt tøft for lommeboka. :-o
Først et slag for Canis. Med prisgaranti og forutsatt at de har varen finnes det ingen annen norsk hundenetthandel jeg trenger. Kundeservicen er overdrevent god- bare velvilje, hjelpsomhet og hyggelige fraser. For å finne alternativer må man utenlands:
www.dogwise.com bøker, dvd
www.cleanrun.com leker, sprett-opp-bur, masse gøy
www.mytrainingstore.com klikkerbutikk
www.clickertraining.com Karen Pryors nettbutikk, klikkersaker
www.jamihundsport.se leker, lydighetsutstyr, bruks&AG- masse moro, og rimelig
www.amokk.no og www.klickerklok.se har leker som faller i smak
www.fordogtrainers.com typisk schutz og ameri, men fantastisk kvalitet på alt jeg har kjøpt.
www.bigbullies.dk litt av alt, "funshop"
www.traininglines.co.uk/ rimelige (!) kvalitetsleker
Jeg kjøper masse leker. Hundeleker. Så da føler jeg meg SÅ flink og økonomisk når jeg lager leker selv!
Men strengt tatt så trenger man verken lage dem selv eller tømme kontoen for å fikse morsomme leker. En av Cirkas favoritter er en gammel bøye jeg fant i garasjen, sånn en som flyter på sjøen med garn i. Den er mykere, og har mye mindre øye enn jollyballen så den er vanskeligere for henne å få tak i, og lettere for meg å finte ut av munnen hennes. *Litt* mer jevnbyrdig kamp- dvs. jeg klarer å få lirket den unna henne innimellom :-p Ellers liker vi godt en gammel, ødelagt westerntøyle i lær- rett og slett halvannen meter med lærstrimmel som jages, kampes, ristes og snubles i. Andre alternativer vi elsker å leke med (men som ikke er så kule å ha med på kurs og trening) er feks. SOKKER. Cirka synes det er sååå gøy når vi kamper så det faktisk rives i strykker! Lurer på om hun føler seg übersterk.. Hehe :-) Alt av gamle filler, sokker og klær- helst så tynt at det kommer rrriittssjjjj-lyder når de rakner (også tuppen av jakkeermen din om man er litt forlein i nøden), mopper (!) koster, hageslage med og uten vann, kvister og pinner (med friskt løv er best!), tomflasker, en bit av en jekkestropp, en plastpose med knute på OSV. Med store bokstaver.
En tanke jeg skal spinne videre på: alt kan lekes med, og det finnes alltid en ny lek!
Først et slag for Canis. Med prisgaranti og forutsatt at de har varen finnes det ingen annen norsk hundenetthandel jeg trenger. Kundeservicen er overdrevent god- bare velvilje, hjelpsomhet og hyggelige fraser. For å finne alternativer må man utenlands:
www.dogwise.com bøker, dvd
www.cleanrun.com leker, sprett-opp-bur, masse gøy
www.mytrainingstore.com klikkerbutikk
www.clickertraining.com Karen Pryors nettbutikk, klikkersaker
www.jamihundsport.se leker, lydighetsutstyr, bruks&AG- masse moro, og rimelig
www.amokk.no og www.klickerklok.se har leker som faller i smak
www.fordogtrainers.com typisk schutz og ameri, men fantastisk kvalitet på alt jeg har kjøpt.
www.bigbullies.dk litt av alt, "funshop"
www.traininglines.co.uk/ rimelige (!) kvalitetsleker
Jeg kjøper masse leker. Hundeleker. Så da føler jeg meg SÅ flink og økonomisk når jeg lager leker selv!
 |
| Får, vaskebjørn, kanin, fleece, okse og klatretau. :-) |
Men strengt tatt så trenger man verken lage dem selv eller tømme kontoen for å fikse morsomme leker. En av Cirkas favoritter er en gammel bøye jeg fant i garasjen, sånn en som flyter på sjøen med garn i. Den er mykere, og har mye mindre øye enn jollyballen så den er vanskeligere for henne å få tak i, og lettere for meg å finte ut av munnen hennes. *Litt* mer jevnbyrdig kamp- dvs. jeg klarer å få lirket den unna henne innimellom :-p Ellers liker vi godt en gammel, ødelagt westerntøyle i lær- rett og slett halvannen meter med lærstrimmel som jages, kampes, ristes og snubles i. Andre alternativer vi elsker å leke med (men som ikke er så kule å ha med på kurs og trening) er feks. SOKKER. Cirka synes det er sååå gøy når vi kamper så det faktisk rives i strykker! Lurer på om hun føler seg übersterk.. Hehe :-) Alt av gamle filler, sokker og klær- helst så tynt at det kommer rrriittssjjjj-lyder når de rakner (også tuppen av jakkeermen din om man er litt forlein i nøden), mopper (!) koster, hageslage med og uten vann, kvister og pinner (med friskt løv er best!), tomflasker, en bit av en jekkestropp, en plastpose med knute på OSV. Med store bokstaver. En tanke jeg skal spinne videre på: alt kan lekes med, og det finnes alltid en ny lek!
Å gå på kurs- og få utbytte av det du lærer
Å gå kurs for flinke instruktører er bare helt utrolig gøy! Det deiligste jeg vet er "aha, dette har jeg aldri tenkt på"-opplevelser. Og det kjipeste jeg vet er aha-opplevelser som jeg plutselig husker jeg har hatt tidligere!
For å sikre meg at flest mulig ahaer forblir innabords har jeg skaffet meg permer til et eneste formål- å erindre mest mulig. Skilleark for hvert kurs, notatene og evt. utdelt materiale fra kurset, og evalueringen jeg har skrevet.
Og de skribleriene i evalueringen er ikke så dumme altså. Jeg skriver dem så fort som mulig, mens alt er friskt i minne. Jeg skriver alt nytt jeg har lært, som jeg skal ta med meg videre. Jeg skriver om hvordan jeg synes instruktøren var, undervisningen, og om det er momenter, tips og triks jeg kan ta med meg i min egen undervisning. Eller noe jeg aldeles ikke skal finne på? Jeg skriver ned det jeg reagerer på som ukorrekt, eller som jeg stiller meg usikker til. Alle tankene mine omkring kurset.
Og så er det bare å finne frem permen når det passer, og lese notatene- friske opp hukommelsen og gjenoppleve kurset på nytt. Billig, nyttig og morsomt!
For å sikre meg at flest mulig ahaer forblir innabords har jeg skaffet meg permer til et eneste formål- å erindre mest mulig. Skilleark for hvert kurs, notatene og evt. utdelt materiale fra kurset, og evalueringen jeg har skrevet.
Og de skribleriene i evalueringen er ikke så dumme altså. Jeg skriver dem så fort som mulig, mens alt er friskt i minne. Jeg skriver alt nytt jeg har lært, som jeg skal ta med meg videre. Jeg skriver om hvordan jeg synes instruktøren var, undervisningen, og om det er momenter, tips og triks jeg kan ta med meg i min egen undervisning. Eller noe jeg aldeles ikke skal finne på? Jeg skriver ned det jeg reagerer på som ukorrekt, eller som jeg stiller meg usikker til. Alle tankene mine omkring kurset. Og så er det bare å finne frem permen når det passer, og lese notatene- friske opp hukommelsen og gjenoppleve kurset på nytt. Billig, nyttig og morsomt!
mandag 11. juni 2012
Takk til danske treningskompiser!
Jeg har nemlig funnet denne! Og selvfølgelig for fine treninger. :-)Har nettopp hatt fire dager i Danmark v. Nina Krüger, kjempekoselig og utviklende! Cirka har vært fantastisk og stått på åtte timer om dagen- jeg har vært så trett i hodet at det har snurret litt rundt. Men på hotellrommet etter et par timers hvile har hun vært på'n igjen, og spurt pent om ikke vi skal finne på noe kult. Trene for eksempel. Konkurransetreningene går kjempefint, det er godt oppmøte, god stemning og masse god hundetrening! :-) Neste samling er lørdag 16. Det er opprettet en facebook-gruppe for samlingene: LP-Grimstad.
Nå skal tiden gå med til hjemmelekser, teoretisk og praktisk, løpshest og innkjøring av unghest, to barn, konkurransesamlinger, og skriblerier til artikler til canis og bloggen så klart. :-) Gleder meg til alt sammen- jeg har et herlig liv! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)