mandag 30. juli 2012

PÅ! Men aldri av?

Tenkt tilbake på en gang du var skikkelig stressa. Kanskje du hadde tidspress på jobb? Eksamensnerver? Så ditt to eller firebente barn i en potensielt farlig situasjon? Blitt skremt alene i mørket? En ganske ubehagelig følelse, synes du ikke? Brystet snøres sammen som en korsett, samtidig som en kjempeball vil sprenge seg ut at det, hendene blir klamme, munnen tørr, hjertet slår som en bass i ørene. Og den ekle følelsen. Uroen.

Dette er stress. Negativt stress. Det er en overlevelsesmekanisme- kroppen blir ved hjelp av øyeblikkelig utskillelse av hormoner som adrenalin, noradrenalin, kortisol mfl. umiddelbart i stand til å yte ekstra. For å komme seg unna, for å sloss, for å kjempe for å, i siste instans, overleve. En fysisk reaksjon, som vi kan måle.

Man har også positivt stress. Som har den samme effekten i kroppen- men som gir utslag i positive følelser. Hunden blir glad når du kommer hjem. Den lyser opp ved synet av en tennisball, eller en kommando.

Noe stress er sunt. Og det er et uvurderlig treningsverktøy. Men når stresset blir av det negative slaget, eller det blir så mye av det positive at hunden "bikker over"- hormonutskillelsen er så igang, blir trigget så lett, og produserer vanligvis så mye, at det ikke lenger skal noe særlig til for å sette den igang, det "flyter over" om man kan si det slik.

Det er det jeg tenker om stress. Men noen hunder (evt. oppdrettere), av type "brukslinjer" føler jeg tråkker over en linje her. Man skal så klart avle på motor og "drive" (fy). Men man må klare å ha et skille, en av og på knapp som det heter. Hunder som ikke klarer å slappe av- det er PÅ, eller sove i fullstendig isolerte omgivelser, evt. ikke før de er totalt utmattet - da får jeg vondt inni meg. Typiske hunder som blir fort grå rundt nebbet, har mye skader og som ikke lever like lenge som snittet for rasen. Den følelsen jeg innledet med. Det er en stor reaskjon i kroppen. En litt mindre er omtalt som et positivt stress. Men tenk når den utskillelsen er så stor, og så ofte- tenk på den uroligheten i kroppen, tenkt å leve med den følelsen? Det spiller ingen rolle at DU tenker at jammen bikkja hadde jo slappet av hvis den ikke var så full av krutt, det er jo bare å legge seg ned- det skjer ikke noe her, vi er helt alene! Ikke når det som skjer i kroppen på bikkja, følelsen, er det samme som skjer i din, når du ser ungen din har klatret opp i et tre og holder på å ramle ned. Det styres ikke med viljen. Og det føles helt likt (så langt jeg kan påstå å vite hva en hund føler), selv om triggeren for hunden kanskje bare er "kanskje noe skjer snart!".  Det er ikke livsglede. Det er stress.

Jeg har sett dette stresset hos mennesker også. Som ikke kan sitte stille, som ikke klarer å gå, men må løpe, som enten beveger seg eller sover. Så slitne. Så belastede. Og likevel klarer de ikke slappe av. Det er vondt å se.

Den type stress vil jeg ikke ha. Men man kan risikere få den, i jakten på en dugandes brukshund. Drømmehunden er med når det skjer, og alltid klar, men når det ikke skjer noe, så hviler man. Da krøller man seg sammen og slapper av.Man skal ikke behøve å velge mellom ytelse og ro. Ja takk, begge deler! En god soldat hviler når h*n kan.

Ja til soldat-hunder!

3 kommentarer:

  1. Jeg har av og til dårlig samvittighet, for jeg ser at noen ganger klarer ikke mi å slappe av. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Det jeg oftest gjør er å ikke utsette henne for situasjoner som gjør henne så høy. Men det er jo vanskelig.

    SvarSlett
  2. Jeg ser en del får resultater med å trene ro på matte/bur- og finne den frem i slike situasjoner. Det ideelle er jo at de skal finne roen selv, men noen ganger må det litt hjelp til. Frøkna di er vel ikke så gammel akkurat?

    Husk at for å lære å roe seg- så må man jo nødvendigvis stresse seg opp også. :-)

    SvarSlett
  3. Tusen takk for innlegget, rotrening er nå blitt en viktig del av hverdagen da hunden lett stresser - både positivt og negativt stress....

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en tilbakemelding!