tirsdag 7. august 2012

Den perfekte hunden finnes ikke

Og det er egentlig litt pinlig å snakke om. En flink hundeeier jeg snakket med i dag satt meg på tanken til dette blogginnlegget. Hn takket meg og sa at det var veldig godt å få snakket om. Før hn la på "selv om det koster litt..". Og det er så sant som det er sagt. Vi vil jo være flinke! Vi vil jo gjøre riktig! Og så har man igrunnen ikke lyst til å snakke med noen om det, å indirekte fortelle at man ikke riktig vet hvordan man skal gripe situasjonen an, eller om man gjør det helt riktig, jeg er ikke flink nok.

Men vet dere hva? Ingen hunder er perfekte. Som hunder er de perfekte- men ikke som det vi vil ha dem til å være. Usynlige, uten bånd, forstå hvert ord  man sier til dem og alltid adlyde momentant, klare med alt vi har lært dem hver gang man ber om det, være snill med alle andre vesener, ikke hoppe, drike av doen, stjele, lage lyd, varsle når det kommer besøk, vokte maten sin, ligge i senga, og alt det andre enhver normal hund vil gjøre og ikke gjøre.  Jeg har ikke møtt en eneste en av det slaget ihvertfall. Og mer? Den perfekte eier finnes heller ikke. Sorry mac. Jeg har ihvertfall ikke møtt en eneste en av dem heller. Så hvorfor går vi rundt og har motforestillinger for å snakke åpenlyst om de negative sidene man støter på som hundeeier og trener? Det vet jeg ikke. Det er nok en menneskelig greie. Men jeg vet at det er et faktum for mange, spesielt flinke hundemennesker.

Cirka stjeler, graver i lommer. Hun hopper. Cirka slikker folk i ansiktet og hilser alldeles ikke pent. Hun kan nå et stressnivå i skyene der hun har minimalt med kognitive evner igjen, øynene går i kryss og hun minner om en gullfisk på speed. Hun kan se sløvt på meg om morgenen når jeg står opp, stønne over at jeg forstyrrer, og slenge hodet ned på puta (!) igjen. Der hun ligger i en sandpøl i sofaen, som har falt av i løpet av natta.

Å ha hund, og være hundetrener er ikke bare råsa blomster og konfetti. Men sånn er det for alle! De som sier de har den perfekte hund opplever bare ikke at en hund som er en hund er problematisk. Man kommer ingen vei om man ikke tar tak i det man mistrives med- og før man kan ta tak så må man vite hvordan man skal ta tak. Alle de som vet hvordan- de har lært det et sted. Og alle de som ikke vet hvordan må lære det et sted. Det er bare en forskjell på hvor langt man har kommet- ikke hvor flink man er.