Operasjon Melvin!

Selma har fått marsvin til bursdagen sin. Melvin heter han. Det er første del av historien. Neste er at på Canis klikkerinstruktørutdannelse så skal jeg levere en canis challenge, "å lære hunden å legge seg i kurven når det ringer på døra". Og det er jo vel og bra- men de forbaska dyktige medkursistene mine skal jo bare dra det så mye lenger! Så de har laget grøsser, hvorpå ingen fikk hjelp av politimallen når noen brøt seg inn og drepte mor, fordi de hadde ringt på døra først! Hehe.. Ganske morsomt, men det er jo litt mer jobb enn "bare" ding-dong=gå og legge seg. Så. Hva skal mitt utbroderte bidrag bli? Mest sannsynlig bare bank-bank og Cirka legger seg i senga. Men det er lov å drømme? Og det er her Melvin kommer inn i bildet!

Inne i planen er også et marsvin med stimuluskontroll på "bank-bank". Det må da gå? Ikke at jeg har trent marsvin noen gang. Og jeg har frem til 1. november på det hele. Så først og fremst måtte jeg få ham til å ta forsterkeren! Lettere sagt enn gjort. I tre uker har han hatt fred og ro, med kun innsetting av mat og vann. Ingen burskift, ikke noe styr og stress. Men det hjalp ikke, han gjemte seg like mye når jeg gikk mot buret. (Nei nå jugde jeg. Jeg grep fatt i ham første dagen, som ingenting, og GNAFS sa Melvin. Til pass for meg.) Så for en uke siden snudde jeg- og han fikk servert all mat utenom høy via min hånd, som la det foran han. Pavlov må da sitte på Melvins skulder også? Indeed. Så økte jeg på kriteriene- skulle han ha snadder måtte han TA det fra hånden min.. Og YES- det funker! Om enn noe deprivert på snadder ;-)

Nå skal jeg bare shape ham lenger og lenger ut av buret og få ham tryggere før jeg kan begynne å betinge klikkeren. Jeg har bevisst lagt mye vekt på null stress, og vil fremdeles legge mye vekt på tillit og å få gode forsterkere. Jeg er ganske sikker på at bare jeg har det, så vil det være lett å guide ham bort på et teppe, og sette stimuluskontroll på det. Tror dere ikke?

Her er Melvin in action: