Tidsfristen på "gå i kurven" går mot slutten- og jeg mangler bare å filme det fra noen flere vinkler, så er det klart. Fra videokamera. Til PC. Til youtube. Grøss. :-) Jeg har vridd hodet- hvordan skal jeg få vist at hun kan det fra alle situasjoner- som å være alene i et rom, og løpe til sengen i en annen, uten å se meg? Så jeg har listet meg rundt med TELEFONEN ja. :-)
onsdag 24. oktober 2012
Legge seg i senga når det ringer på.
Jeg har ødelagt tlf. Så nå er den til rep. Det betyr at Melvin får langt mindre tid i rampelyset- for å få det fra videokamera til data til youtube er en hel kommers. Sukk.
Tidsfristen på "gå i kurven" går mot slutten- og jeg mangler bare å filme det fra noen flere vinkler, så er det klart. Fra videokamera. Til PC. Til youtube. Grøss. :-) Jeg har vridd hodet- hvordan skal jeg få vist at hun kan det fra alle situasjoner- som å være alene i et rom, og løpe til sengen i en annen, uten å se meg? Så jeg har listet meg rundt med TELEFONEN ja. :-)
Tidsfristen på "gå i kurven" går mot slutten- og jeg mangler bare å filme det fra noen flere vinkler, så er det klart. Fra videokamera. Til PC. Til youtube. Grøss. :-) Jeg har vridd hodet- hvordan skal jeg få vist at hun kan det fra alle situasjoner- som å være alene i et rom, og løpe til sengen i en annen, uten å se meg? Så jeg har listet meg rundt med TELEFONEN ja. :-)
fredag 19. oktober 2012
Variabel forsterkning
Vi tenker ofte på at variabel forsterkning er nøkkelen til en sikker, sterk og pålitelig atferd. Det har vi lært, det står i alle lærebøker.
Men- har du tenkt over hva som egentlig skjer? Ok, jeg klikkertrener Fido. Han gjør noe riktig, jeg klikker. Han gjør noe feil, og jeg klikker ikke. Hmmm, tenker Fido, det ble feil, jeg prøver noe annet og ser om det fører til belønning.
Med på den? Dette er jo sånn vi klikkertrener alle mann.
Så skal vi gjøre atferden ekstra sterk og utholdende, og vi setter den på variabel forsterkning. Kanskje hver Kanskje VF2. Sådær etter en, to og tre ganger utført, i vilkårlig rekkefølge. Yehei, nå har vi den på variabel forsterkning!
Og hva skjer? Den perfekte utstillingsståen du har pirket på til ørespissene, hvor tok den veien? Hvorfor står hunden med det ene benet under seg? Og neste gang, med halen ned, eller det ene øret utover?
Tenk etter, hva er det som skjer for hunden? Den har førtst fått kontinuerlig forsterknning, og vet hva som lønner seg. Men så er det av og til det ikke lønner seg plutselig?? Og hva er det et signal om når vi klikkertrener? Feil, prøv noe annet....
Husk på det, variabel forsterkning fører helt korrekt til en sterk atferd- men det fører også til en variasjon i atferden. Hadde vi hatt vektmåler på spaken rottene trykker på i laben hadde vi nok sett ganske store forskjeller på trykk, hvilken labb de dytter med, hvor de står ifht. spaken, hvordan de beveger seg mellom spaketrykk.. Et registrert spaketrykk er ikke bare et spaketrykk lenger.
Tenk på et vanlig ekstingsjonsburst. Du skal starte bilen for å kjøre på jobb om morgenen. Den er død- Du vrir på nøkkelen en gang til. Og en gang til. Og enda en. Litt fortere, litt hardere, litt mer intensivt. Du utfører fremdeles atferden "vri på nøkkelen", men du har endret hastighet, trykk og mest sannsynlig sinnstilstand.
Og det- det vil vi ikke ha i lydighetsringen, selv om det ikke er så nøye i hverdagen. Konstant forsterkning fører til konstant atferd, variabel forsterkning fører til variabel atferd, eller variasjon innen atferden.
Konklusjon? Jeg skal alltid forsterke mine lydighetsmomenter (enten med ny kommando eller forsterker). Cirka skal ikke være i tvil om hva som lønner seg, og prøve ut om en artlig liten vri kan føre fortere frem. Det blir kjipe trekk i ringen. :-)
Så- det er her mitt prosjekt om tegnøkonomi kommer inn. Jeg kan bare baklengskjede en øvelse av gangen, for jeg kjenner ikke den neste. Og trener man "bare" utholdenhet kjører man på variabel forsterkning. Med de ulempene jeg har beskrevet over. Kanskje noe av grunnen til at LP-hunder må "stabilisere seg" (overtrenes), at de som ferske går opp og ned på poengsummene, nuller her og full klaff der, og tvert om neste gang? Men det skal jeg skrive mer om når jeg har fått tenkt mer på det. :-)
Jeg bare MÅ legge til, jeg er så strålende fornøyd. Jeg har kjøpt ei bok med listepris på 3400-8000kr- jeg fikk helt bakoversveis. Jeg fant den på amazon.com i kveld, til 1,7NOK (ja, ei krone og sytti øre!) pluss en hundrings i frakt. Noen som bare ville kvitte seg med den, gjett om jeg var kjapp på kjøpe-knappen! WOW! Det eneste som er mer wow er at det faktisk blir SOLGT bøker til sånne summer. Jeg har STORE forventninger til de 600 sidene for å si det mildt. :-)
Men- har du tenkt over hva som egentlig skjer? Ok, jeg klikkertrener Fido. Han gjør noe riktig, jeg klikker. Han gjør noe feil, og jeg klikker ikke. Hmmm, tenker Fido, det ble feil, jeg prøver noe annet og ser om det fører til belønning.
Med på den? Dette er jo sånn vi klikkertrener alle mann.
Så skal vi gjøre atferden ekstra sterk og utholdende, og vi setter den på variabel forsterkning. Kanskje hver Kanskje VF2. Sådær etter en, to og tre ganger utført, i vilkårlig rekkefølge. Yehei, nå har vi den på variabel forsterkning!
Og hva skjer? Den perfekte utstillingsståen du har pirket på til ørespissene, hvor tok den veien? Hvorfor står hunden med det ene benet under seg? Og neste gang, med halen ned, eller det ene øret utover?
Tenk etter, hva er det som skjer for hunden? Den har førtst fått kontinuerlig forsterknning, og vet hva som lønner seg. Men så er det av og til det ikke lønner seg plutselig?? Og hva er det et signal om når vi klikkertrener? Feil, prøv noe annet....
Husk på det, variabel forsterkning fører helt korrekt til en sterk atferd- men det fører også til en variasjon i atferden. Hadde vi hatt vektmåler på spaken rottene trykker på i laben hadde vi nok sett ganske store forskjeller på trykk, hvilken labb de dytter med, hvor de står ifht. spaken, hvordan de beveger seg mellom spaketrykk.. Et registrert spaketrykk er ikke bare et spaketrykk lenger.
Tenk på et vanlig ekstingsjonsburst. Du skal starte bilen for å kjøre på jobb om morgenen. Den er død- Du vrir på nøkkelen en gang til. Og en gang til. Og enda en. Litt fortere, litt hardere, litt mer intensivt. Du utfører fremdeles atferden "vri på nøkkelen", men du har endret hastighet, trykk og mest sannsynlig sinnstilstand.
Og det- det vil vi ikke ha i lydighetsringen, selv om det ikke er så nøye i hverdagen. Konstant forsterkning fører til konstant atferd, variabel forsterkning fører til variabel atferd, eller variasjon innen atferden.
Konklusjon? Jeg skal alltid forsterke mine lydighetsmomenter (enten med ny kommando eller forsterker). Cirka skal ikke være i tvil om hva som lønner seg, og prøve ut om en artlig liten vri kan føre fortere frem. Det blir kjipe trekk i ringen. :-)
Så- det er her mitt prosjekt om tegnøkonomi kommer inn. Jeg kan bare baklengskjede en øvelse av gangen, for jeg kjenner ikke den neste. Og trener man "bare" utholdenhet kjører man på variabel forsterkning. Med de ulempene jeg har beskrevet over. Kanskje noe av grunnen til at LP-hunder må "stabilisere seg" (overtrenes), at de som ferske går opp og ned på poengsummene, nuller her og full klaff der, og tvert om neste gang? Men det skal jeg skrive mer om når jeg har fått tenkt mer på det. :-)
Jeg bare MÅ legge til, jeg er så strålende fornøyd. Jeg har kjøpt ei bok med listepris på 3400-8000kr- jeg fikk helt bakoversveis. Jeg fant den på amazon.com i kveld, til 1,7NOK (ja, ei krone og sytti øre!) pluss en hundrings i frakt. Noen som bare ville kvitte seg med den, gjett om jeg var kjapp på kjøpe-knappen! WOW! Det eneste som er mer wow er at det faktisk blir SOLGT bøker til sånne summer. Jeg har STORE forventninger til de 600 sidene for å si det mildt. :-)
lørdag 13. oktober 2012
Melvin 6, positive assosiasjoner til trening
onsdag 10. oktober 2012
Jeg har trent verdens smarteste hund.
Denne bikkja er virkelig noe for seg selv. En amstaff på 12 år. Ikke klikkertrent. Eller trent i det hele tatt, helt ærlig.
Han klødde seg litt i hodet. Var villig til å gå gjennom ild og vann for godbiten. Hva skulle han finne på? Og gjett om han fant på. Jeg lo så jeg var helt krokete, for ei fantastisk bikkje! Og egentlig burde jeg nok hatt litt mer fokus på å trene, men jeg ble så henført av denne oppfinnsomme, sprudlende saken som sjarmerte meg totalt i senk. Jeg husker ikke engang hva det var vi skulle trene på i utgangspunktet. Totalt oppslukt og revet med.
Så stod jeg der og gliste, og var alt annet enn en seriøs hundetrener. Da fikk bikkja nok. Han tok saken i egne hender.
Har dere noen gang sett en amstaff i kjeften? Se for deg en vanlig fotball. Som du skjærer over på midten så den bare henger løst sammen, med en halv ball på hver side. Og så setter du på masse tenner. Lange tenner. Store tenner. Imponerende tenner.
Den. DEN kjeften kom han med, på vidt gap, som en krokodille på speed eller noe annet hensides kjapt noe. Jeg er sikker på at jeg husker drøvelen hans. Med et giga-byks kom han mot meg, nå hadde han fått nok, tålmodigheten med denne ertingen var slutt!
30 kilo muskler med tenner hiver seg over handa mi, og klapper igjen. Ettersom jeg husker tror jeg nesten den var i til skulderen. Det var egentlig såvidt hodet mitt stakk ut.
"KLIKK!" Bikkja lander i sitt. Har et svært tilfreds uttrykk, forventningen lyser av øynene hans. Jeg titter sjokkert på handa mi og lurte på om jeg hadde oppfattet riktig. Joda. Fremdeles med klikker i. Ikke et merke. Jammen så fikk han meg til å klikke. Om enn på sin egen måte.
Jeg skal aldri glemme dagens hundetrening! :-)
Han klødde seg litt i hodet. Var villig til å gå gjennom ild og vann for godbiten. Hva skulle han finne på? Og gjett om han fant på. Jeg lo så jeg var helt krokete, for ei fantastisk bikkje! Og egentlig burde jeg nok hatt litt mer fokus på å trene, men jeg ble så henført av denne oppfinnsomme, sprudlende saken som sjarmerte meg totalt i senk. Jeg husker ikke engang hva det var vi skulle trene på i utgangspunktet. Totalt oppslukt og revet med.
Så stod jeg der og gliste, og var alt annet enn en seriøs hundetrener. Da fikk bikkja nok. Han tok saken i egne hender.
Har dere noen gang sett en amstaff i kjeften? Se for deg en vanlig fotball. Som du skjærer over på midten så den bare henger løst sammen, med en halv ball på hver side. Og så setter du på masse tenner. Lange tenner. Store tenner. Imponerende tenner.
Den. DEN kjeften kom han med, på vidt gap, som en krokodille på speed eller noe annet hensides kjapt noe. Jeg er sikker på at jeg husker drøvelen hans. Med et giga-byks kom han mot meg, nå hadde han fått nok, tålmodigheten med denne ertingen var slutt!
30 kilo muskler med tenner hiver seg over handa mi, og klapper igjen. Ettersom jeg husker tror jeg nesten den var i til skulderen. Det var egentlig såvidt hodet mitt stakk ut.
"KLIKK!" Bikkja lander i sitt. Har et svært tilfreds uttrykk, forventningen lyser av øynene hans. Jeg titter sjokkert på handa mi og lurte på om jeg hadde oppfattet riktig. Joda. Fremdeles med klikker i. Ikke et merke. Jammen så fikk han meg til å klikke. Om enn på sin egen måte.
Jeg skal aldri glemme dagens hundetrening! :-)
mandag 8. oktober 2012
Flytter target
Kule lille saken. :-) Dette ble ikke spesielt bra fra min side, det får vi endre på.
Humøret er på topp etter en deilig økt i Sørlandets Hundehall. Inne. Varmt. Deilig. Mmmmm!
søndag 7. oktober 2012
Neseprøve: hvordan få hunden til å søke systematisk?
Jeg skriver egentlig et innlegg til meg selv nå, for etter en kjeding her om dagen kom det frem rusk og rask på neseprøven, så her er planen fremmover. ;-)
Dette er ikke innlæring av selve søket, aktivitetsnivå eller avlæring av smaking eller annet: dagens oppgave er å få system i søket. Altså få en hund som går pent ved siden av, og som begynner søket i den ene enden. Det beste er jo så klart at man trener med tanke på dette fra dag 1, før det oppstår andre, uønskede mønstre.
Man skal varere hvor pinnen ligger. Men hvor ligger den oftest, og hvor ligger den sjeldent? Hunden vil begynne der den har høyest forventning om at pinnen ligger, om den ikke har lært en bestemt struktur på oppgaven. Og har du vært flink til å variere vil den mest sannsynlig begynne midt på, for å få snust over flest pinner på kortest tid/energiforbruk.. Dette kan vi benytte oss av, for å gjøre innlæringen av strukturen lettere.
1.Vi sender/står slik at hunden frivillig løper ut til pinnene slik at den går på den ca. 80 grader av hva den vil i en konkurranse. Jeg sier ca. 80 grader, for løper hunden direkte mot langsiden av pinnene (90grader) vil man ofte ende opp med en hund som tramper PÅ pinnene. Uansett. Hunden vil mest sannsynlig lukte på den første pinnen den kommer til først. Gjentas- og sannsynligheten for at den riktige er den første pinnen skal være større, enn at det er noen av de andre. Gjenta til flyt.Varier av og til, det er viktig at dette forblir en søksøvelse, og ikke bare en apportering av pinne nummer 1.
2. Vi begynner å rette opp på vinkelen, slik at hunden gradvis må styre mer og mer til den ene siden for å begynne fra en kant. Og det gjør den fordi det er ganske sannsynlig at det er nettopp den ene (eller de på "den siden") som er riktig, og fordi det er det hunden har fått flyt på.
3. Vi fortsetter å minske på vinkelen, gradvis. Dersom hunden gjør feil avbryter vi, og øker på vinkelen igjen slik at vi er sikre på suksess.
4. Hunden begynner å skjønne tegninga, og vi kan fortsette på samme måten, men minske sannsynlighetsprosenten for at riktig pinne er den første til like stor som hvilken som helst av de andre. Prøver hunden å ta en snarvei gjennom å begynne midt på avbryter vi og tilrettelegger for suksess igjen.
Husk å forsterke det du vil ha, en sving og inngang fra den ene siden, ikke (bare) riktig pinne!
Iflg. regelverket bør ikke pinnen ligge ytterst, så i realiteten vil sannsynligheten for at en pinne ligger der være mndre enn at den er en av de i mellom. Men det vil ikke jeg lære hunden min- alle pinnene skal sjekkes ut.
Pinnene kan også ligge i en sirkel, ikke glem å trene på det også! Hvordan ville dere gått frem? :-)
Dette er ikke innlæring av selve søket, aktivitetsnivå eller avlæring av smaking eller annet: dagens oppgave er å få system i søket. Altså få en hund som går pent ved siden av, og som begynner søket i den ene enden. Det beste er jo så klart at man trener med tanke på dette fra dag 1, før det oppstår andre, uønskede mønstre.
Man skal varere hvor pinnen ligger. Men hvor ligger den oftest, og hvor ligger den sjeldent? Hunden vil begynne der den har høyest forventning om at pinnen ligger, om den ikke har lært en bestemt struktur på oppgaven. Og har du vært flink til å variere vil den mest sannsynlig begynne midt på, for å få snust over flest pinner på kortest tid/energiforbruk.. Dette kan vi benytte oss av, for å gjøre innlæringen av strukturen lettere.
1.Vi sender/står slik at hunden frivillig løper ut til pinnene slik at den går på den ca. 80 grader av hva den vil i en konkurranse. Jeg sier ca. 80 grader, for løper hunden direkte mot langsiden av pinnene (90grader) vil man ofte ende opp med en hund som tramper PÅ pinnene. Uansett. Hunden vil mest sannsynlig lukte på den første pinnen den kommer til først. Gjentas- og sannsynligheten for at den riktige er den første pinnen skal være større, enn at det er noen av de andre. Gjenta til flyt.Varier av og til, det er viktig at dette forblir en søksøvelse, og ikke bare en apportering av pinne nummer 1.
2. Vi begynner å rette opp på vinkelen, slik at hunden gradvis må styre mer og mer til den ene siden for å begynne fra en kant. Og det gjør den fordi det er ganske sannsynlig at det er nettopp den ene (eller de på "den siden") som er riktig, og fordi det er det hunden har fått flyt på.
3. Vi fortsetter å minske på vinkelen, gradvis. Dersom hunden gjør feil avbryter vi, og øker på vinkelen igjen slik at vi er sikre på suksess.
4. Hunden begynner å skjønne tegninga, og vi kan fortsette på samme måten, men minske sannsynlighetsprosenten for at riktig pinne er den første til like stor som hvilken som helst av de andre. Prøver hunden å ta en snarvei gjennom å begynne midt på avbryter vi og tilrettelegger for suksess igjen.
Husk å forsterke det du vil ha, en sving og inngang fra den ene siden, ikke (bare) riktig pinne!
Iflg. regelverket bør ikke pinnen ligge ytterst, så i realiteten vil sannsynligheten for at en pinne ligger der være mndre enn at den er en av de i mellom. Men det vil ikke jeg lære hunden min- alle pinnene skal sjekkes ut.
Pinnene kan også ligge i en sirkel, ikke glem å trene på det også! Hvordan ville dere gått frem? :-)
Melvin 4- we're getting started!
Digger Melvin. Marsvin er smarte!
Første økten gikk på at jeg la teppet (targeten, som har lagt lenge i buret så han skulle bli vant med den) strategisk til foran meg (han kommer bort) og klikket for å trampe på teppet, og belønnet i posisjonen. Litt kjedelig video, så dette er økt nummer to, der jeg belønnet ut av posisjonen. Så godt som mulig. Han ville gjerne hente godis der han gjorde forrige økta, og stusset på at han måtte bevege seg bort. Han forstod greia litt mer etterhvert. Min største tobente kom og var forstyrrelser for oss en stund der.
Av og til smiler jeg litt. Tenkt at jeg kan ha det så kult med å filme i et marsvinbur!
Av og til smiler jeg litt. Tenkt at jeg kan ha det så kult med å filme i et marsvinbur!
fredag 5. oktober 2012
Melvin 3
Jeg digger den nye telefonen min. Fra å bruke evigheter på ingenting, kan jeg laste opp mye- på kort tid! Fantastisk! Vi har lagt til klikkeren siden sist. :-) Godt fornøyd med tanke på burskift som nettopp var unnagjort. Han er fremdeles var for brå bevegelser, og nye bevegelser. Han er litt delt, på avstand vil han gjerne ha meg bort, men når jeg kommer nærme er det litt skummelt likevel.. Plutselig begynner den lille hårballen å bli både sosial og kontaktsøkende- når jeg står opp om natten og skal gi den tobente mat våkner han og piper og styrer, og vil ha snadder. :-) Jeg har begynt å senke skuldrene litt, og holder ikke pusten når han tar maten lenger, og han har gått fra en slice agurk til frø i gnagerblandingen, bare for å illustrere størrelsesforskjellen på dem. Dette begynner å bli skikkelig moro, jeg blir mer og mer kjent med ham, og blir flinkere og flinkere til å lese når han er opplagt, og når han begynner å bli sliten. For han blir sliten av å trene! Helt fantastisk å se læringslovene utfolde seg! :-)
Og- har marsvin også dempende signaler? Hva er greia med den kløinga han begynner med hver gang jeg avslutter?
mandag 1. oktober 2012
Melvin 2
Nå kommer noen flere dager på dette stadiet, for å bli klare til å legge på klikkeren som sekundær forsterker.
Jackpot, lavmotiverte hunder og forsterkningkvalitet
Mens videoen av Melvin laster opp skribler jeg noen tanker. :-) Bare en utvidet tanke av "jackpoting". Jeg tror mange fester seg i mønster- jackpot= fem godbiter av det de har i lomma eller en ekstra lang lek osv.
Men hva med å ha flere forsterkere med seg i hver økt- la oss si tørrfor/frolic i den ene lomma, kylling i den andre, og leke på ryggen- og aktivt bruke dem ifht. prestasjonen på hunden? Vi shaper, og deler opp: de 20% dårligste skal jeg ikke belønne. De neste 30% skal jeg belønne med tørrfor. De neste 30% skal jeg belønne med kylling. De siste 20% beste repetisjonene skal jeg belønne med lek. Forutsatt at hundens preferenser er i den rekkefølgen så klart.
Man kan jo også lage seg egne opplegg tilpasset sin hunds motivasjonsnivå, feks. for den hunden som ikke tåler å feile i det hele tatt, der man belønner 100% av forsøkene hunden gjør, dvs. at bare hunden prøver så får den noe. En tørrforkule-ish. Eller annen typisk lavkvalitetsforsterker. Mens kvaliteten øker desto nærmere kriteriet man kommer.
Eller jeg kan belønne Cirka med drakamp, pipeball og sisten. Jo flere forsterkere tilgjengelig, desto lettere å ha noen man vet ligger foran andre på preferenselisten. (Har hun lekt mye med ballen er den ikke lenger mer verdifull enn drakampen, og sisten er ærlig talt så verdifull fordi jeg er lat, men jeg holder forholdet slik, bevisst. :-)
Hva oppnår jeg? Hunden vil jo så klart strebe etter de beste forsterkerene, men jeg demotiverer den ikke i samme grad siden den oppnår noe likevel.
Men, jeg presenterer alltid lavkvalitetsforsterkeren først. Jeg ber om noe, eller venter på noe som hunden kan godt, og belønner med den laveste kvaliteten. Det er "der" lista ligger, og det hunden har en forventning om. Når jeg så presenterer bedre forsterkere blir disse en "gledelig overraskelse". Gjør jeg motsatt, og hunden får en forventning om prima forsterkere straffer jeg den når jeg leverer en lavkvalitetsforsterker. Intensiteten daler, og jeg fortsetter å belønne med lavkvalitet= ond sirkel. Forventning om lavkvalitet+høykvalitet som faktisk blir servert=økt intensitet for å oppnå dem= god sirkel. Det kan faktisk virke slik på noen hunder, om de så fort de lukter "pølse" eller hva, så er det det de har forventning om. De er jo ikke dumme. Det kan være ok at hunden har trent litt i godlukt, uten at det er de forsterkerene som blir servert.
Men hva med å ha flere forsterkere med seg i hver økt- la oss si tørrfor/frolic i den ene lomma, kylling i den andre, og leke på ryggen- og aktivt bruke dem ifht. prestasjonen på hunden? Vi shaper, og deler opp: de 20% dårligste skal jeg ikke belønne. De neste 30% skal jeg belønne med tørrfor. De neste 30% skal jeg belønne med kylling. De siste 20% beste repetisjonene skal jeg belønne med lek. Forutsatt at hundens preferenser er i den rekkefølgen så klart.
Man kan jo også lage seg egne opplegg tilpasset sin hunds motivasjonsnivå, feks. for den hunden som ikke tåler å feile i det hele tatt, der man belønner 100% av forsøkene hunden gjør, dvs. at bare hunden prøver så får den noe. En tørrforkule-ish. Eller annen typisk lavkvalitetsforsterker. Mens kvaliteten øker desto nærmere kriteriet man kommer.
Eller jeg kan belønne Cirka med drakamp, pipeball og sisten. Jo flere forsterkere tilgjengelig, desto lettere å ha noen man vet ligger foran andre på preferenselisten. (Har hun lekt mye med ballen er den ikke lenger mer verdifull enn drakampen, og sisten er ærlig talt så verdifull fordi jeg er lat, men jeg holder forholdet slik, bevisst. :-)
Hva oppnår jeg? Hunden vil jo så klart strebe etter de beste forsterkerene, men jeg demotiverer den ikke i samme grad siden den oppnår noe likevel.
Men, jeg presenterer alltid lavkvalitetsforsterkeren først. Jeg ber om noe, eller venter på noe som hunden kan godt, og belønner med den laveste kvaliteten. Det er "der" lista ligger, og det hunden har en forventning om. Når jeg så presenterer bedre forsterkere blir disse en "gledelig overraskelse". Gjør jeg motsatt, og hunden får en forventning om prima forsterkere straffer jeg den når jeg leverer en lavkvalitetsforsterker. Intensiteten daler, og jeg fortsetter å belønne med lavkvalitet= ond sirkel. Forventning om lavkvalitet+høykvalitet som faktisk blir servert=økt intensitet for å oppnå dem= god sirkel. Det kan faktisk virke slik på noen hunder, om de så fort de lukter "pølse" eller hva, så er det det de har forventning om. De er jo ikke dumme. Det kan være ok at hunden har trent litt i godlukt, uten at det er de forsterkerene som blir servert.
Abonner på:
Innlegg (Atom)