Søk i denne bloggen

mandag 30. september 2013

Utholdenhetstrening

I dag skal jeg synse mye om noe jeg har tenkt mye på den siste tiden etter instruktørutdannelsen min når vi satte nesa tilbake mot LPtrening. Å gå et eliteprogram i LP med fokus og konsentrasjon er en ganske lang jobb. 10-15 minutter uten belønning er en stund, spesielt for hunder som ikke er superlette å motivere, og som kanskje ikke har den naturlige utholdenheten i konsentrasjonen. Alle kan ikke være border collier og maller. Og da har man et ekstra stykke jobb foran seg. Ikke bare skal de ha fokus, de skal konsentrere seg om å oppfatte, og følge signaler, og de minuttene er spekket med detaljer, detaljer som får alle LPutøvere til å rive seg i håret fra tid til annen. Det er konstant jobbing. Når det er sagt så kan et LP1 program være mye vanskeligere enn et eliteprogram, dersom hunden av en eller annen grunn mangler utholdenheten. Derfor er utholdenhetstrening fulgt av superbelønninger aktuelt for alle som skal trene hunden til å prestere over tid.

DET er det jeg har tenkt om den saken. Og derfor er jeg så superfornøyd med å ha klart å presentere belønninger som er så heftige for Cirka at hun gladelig gjør det hele en gang til. Det var nemlig min største frykt med å gå et så langt program- jeg kan lure henne til å gjøre det noen ganger så vi får championatet, men klarer jeg å bygge forsterkere gode nok til at hun faktisk er villig til å gjøre det hele igjen? Cirka er kanskje input-output, og hun krever lønn for jobben. Her må det kraftigere skydds til enn å dingle i en leke et par minutter for å si det sånn. Her er noe av det mest vellykkede drivstoffet vi har fylt på kjedene våre med (Cirka foretrekker mat fremfor lek selv om hun digger pipeballer, og hun har en greie for varm mat!):

En fremdeles varm grillet kylling
Tre tuber vom+ griseøre
En hel rå okselever
En fremdeles varm mac Donalds hamburger (!)
Fire stykker varme laksefileter
Bruke de ovenstående, og pakke sakte opp, med hjelp fra en "rampete" hund som river i papiret for å åpne, forventningene stiger.
Bruke de ovenstående, men dra posen raskt langs bakken i et tau i krok slik at the mighty hunter (glise) fanger og spiser på egenhånd. Stor suksess, men vanskelig å få til rent praktisk overalt.

Cirka har også en megastor forventning og glede i søket: å kaste belønningen ut i noe kratt, avslutte kjeden med et søk, som ender i en gigaforsterker. Hele tiden mens hun søker øker intensitetsnivået der hun girer seg på forventning. Når man kaster slike store, gjerne varme matbelønninger som jeg har brukt er de ikke spesielt vanskelig å finne, og jeg tror at det at hun vet hva hun leter etter øker forventningen drastisk de sekundene det tar før hun finner den- nesa slår som en trommevirvel og søket foregår i et rasende tempo- vi fikk til og med litt høyt aktivitetsnivå ut av matbelønningen. Voila, en enda bedre forsterker enn det var i utgangspunktet.

Å gå et et stevne, belønne, og fremdeles ha en hund som er på og bare helt klar til å jobbe mer, det er bare verdens beste følelse. Den er helt fantastisk. Enda mer fantastisk når man vet at det er din egen trening som har gjort hunden til en arbeidsmaskin- desto mindre man får gratis desto større er seieren. Og det er mange utgangspunkt som er mye verre enn Cirka, bare så det er sagt. Jeg er bare bortskjemt med fullblods malle og BC. ;-)

Veldig kort: jeg begynner med å bare sette to momenter (ikke øvelser..) som hunden kan godt sammen, og om jeg belønner de med en pølsebit individuelt, så belønner jeg når jeg setter dem sammen med en håndfull, når hunden er god til det øker jeg tiden, med å gradvis putte på flere momenter. Det tror jeg er en bommert mange gjør når de trener utholdenhet gjennom fremlengskjeding (you never know when its coming, just that the longer and harder you work, the better stuff you're gonna get!), altså at man tenker momenter fremfor tid, et moment, to moment, en øvelse, to øvelse. Men det virker ikke til at hundene egentlig bryr seg med hvor mange momenter de gjør etter min erfaring for dem er det tiden de jobber som fører til forventning eller frustrasjon (de har faktisk en sinnsykt god innebygd klokke, det er jeg sikker på!), - om man da ikke har gitt dem store forventninger til enkelte momenter med å belønne mye der. Da vil så klart frustrasjonen komme når den forventete belønningen uteblir- og du straffer faktisk hunden din i stedet. Den var så flink til å jobbe, og forventer belønning som vanlig etter oppsitten, men det kom ingen belønning...? Vi holder tilbake belønning, burker negativ straff og STRAFFER hunden for å jobbe så bra. Det er ikke kult. Derfor er jeg nøye med å prøve å være bevisst på å ikke lage meg rutiner på hvor jeg belønner- nettopp for å unngå en utilsiktet negativ straff i utholdenhetstreningen min. Det er ganske langt strekk fra å jobbe en øvelse til å jobbe to- tidsmessig om en øvelse er den utholdenheten hunden har i før treningen starter. Sett heller på telefonen og hold øye med tiden, og tren gjerne "tulleting" og triks, ting man ikke risikerer å "ødelegge" gjennom for høy frustrasjon eller evt. negativ straff. Har hunden utholdenhet til å jobbe et minutt er det mye lettere å sette sammen to andre øvelser. Jeg trener mye utholdenhet med Cirka bare gjennom å gå fot. Det er hun god på, det er mange øvelser som er svakere enn foten. Når hun kan gå 15 minutter for uten å miste fokus, uten å bli for høy eller lav, da har hun en mye bedre forutsetning for å klare 15 minutter med forskjellige øvelser, uten at frustrasjon over tidsstrekk skal bli det som tipper et svakt moment av pinnen til å bli en feil. Har hun utholdenheten, og unngår frustrasjonen er hun bedre rustet til å klare av med deler av programmet som er vanskelig for nettopp henne.

OK, så man bør egentlig spare de beste belønningene til de heftigste jobbene. Mja, både ja og nei. Veldig bra sånn rent logisk, men jeg fikk det ikke til i praksis. For å få bra momenter, i det hele tatt til å ta metallapporten måtte jeg trå til med heftige belønninger, de største belønningene jeg hadde i leken for å få opp intensiteten og engasjementet. Jeg hadde ikke noe heftigere å servere enn det jeg serverte da Cirka tok metallapporten første gang. Og det er jo litt forskjell på å gå et helt program og å løfte en metallapport. Men det og da, så var det å løfte den MER vanskelig enn det er å gå et program i dag. Og det er det jeg må belønne ut i fra- hundens innsats der og da. Når hun hadde løftet den noen ganger og attpåtil syntes å ha en aura av stolthet (jeg vet, man får ikke si sånn, men likevel, ingen hundeeiere vil skyte meg for den uttalelsen tror jeg ;-), DA kunne jeg dempe litt på belønningen, og så servere den GIGAjackpoten igjen når hun beveget seg med den i munnen. Ny haleluja. Så ble hun bedre til å bevege seg med metallen i munnen, og hun fikk litt dårligere belønninger, før hun så bestemte seg for å sette seg i utgangsstilling med den, ny haleluja. Så hele poenget er at ettersom noe blir enklere, noe det gjør når man har gjort det noen ganger, så trenger man ikke like heftige belønninger, og kan spare gigaene til neste gjennombrudd. Sånn måtte jeg trene hele veien. Jeg har ikke hatt anledning til å spare de beste til utholdenhetstreningen, men det går bra bare man husker å ta dem bort igjen ettersom hunden blir bedre på det den driver med.

3 kommentarer:

  1. Hei og takk for bra tips! Vi sliter litt med det samme ser jeg, hund som må dras opp i intesitet og som foretrekker mat og til nød pipeleker. Jeg må inrømme at jeg ikke har belønnet så bra som deg, har nok endel å gå på der. Jeg har ikke tenkt over det du skriver om at en hel lydighetskonkurranse uten belønning faktisk er negativ straff. Det er jo slett ikke bra. Jeg baklengskjeder øvelsene, og trener mye hele øvelser. Det er derfor ikke lett å belønne overraskende. Hva tenker du om dette? Trener du mye feridg baklengskjedede øvelser?

    SvarSlett
  2. Jeg baklengskjeder lite. Jeg lærer hunden kommandoer, og prøver å tenke at hunden ikke skal være sikker på hvilken kommando som kommer, og ikke når belønningen kommer- bare at det vil være verdt det! DEsto mer jobb, desto bedre belønning.

    Faren kan være å klare å skille mellom forhøyet forventning og ekstingsjonsburst. Man vil jo helst ikke ha noen av delene og strekke strikken mer gradvis enn at vi havner i den mølja- og i hvert fall ikke i den at vi ser antydning til at frustrasjon og skynder oss å belønne.. :-p

    Jeg tenker at det ER lett å belønne overraskende. Det bør være på de svakere delene, og utholdenheten i å gjøre sterkere deler først. Om man trener 4 øvelser og så belønner midt i, så har man mer utholdenhet OG avsluttede øvelser enn den samme belønningen spredt over 4/5 hele øvelser+belønning.

    Hunden er jo den som viser hvor man skal belønne, hvis man går en hel øvelse og så bestemmer seg for en transport til nytt startsted så kan man belønne halvveis til det startstedet, eller man kan om man ikke har vært så flink til det belønne straks hunden (frivillig) gir deg oppmerksomhet under transporten for eksempel. Om hunden tjuvstarter så kjører man for eksempel noe safe øvelser, så innkalling, legger hunden og går ifra, og så belønner man når man har snudd seg rundt på andre siden og hunden faktisk ligger, eller at den sitter ved siden og venter på fremadsendelse.

    SvarSlett
  3. Du skriver så bra, mange gode poeng her :)

    SvarSlett

What's on Your mind? :-)