torsdag 20. mars 2014

"Vi går bare for å få ringtrening"

Jeg synes det er en ganske velkjent setning. Og jeg kan ikke la være å svirre tankene mine rundt den, for jeg blir ikke klok på den.

At jeg trenger trening i å konkurrere, den ser jeg godt. Jeg trenger å føle på hvordan det er å bli kommandert, fungere i en pressituasjon, kjenne på nervene and so on. Fair enough.

Og så kan man så klart gå stevner der man fokuserer på andre ting enn å prestere så nærme reglementets beskrivelser som mulig, man kan kjøre en rak innkalling for å se om farten synker, hoppe over øvelser, eller belønne underveis. Da trener man jo, eller tester tidligere trening. Men aspektet med å vite at det er ting hunden mest sannsynlig ikke kommer til å mestre fordi den sjelden gjør det på trening, og så sette den i en konkurransesituasjon og kaller det for ringtrening, det begriper jeg ikke.

Hva sånn egentlig er det hunden lærer av det? At når vi skal konkurrere så blir ikke bare ting for vanskelige til at vi får dem til, og du får heller ingen belønning ved neste repetisjon som hjelp til å forstå hva jeg ønsker mer av? Du skal bare prøve på noe du ikke vet hvordan er, uten å få noe igjen? Hva sitter hunden igjen med egentlig? Hva ønsker jeg at hunden skal lære under min ringtrening? Hva ønsker jeg at hunden skal tenke når vi entrer ringen?

Jeg ønsker så klart en glad hund som vet hva den skal, og bare venter på å få lov til å gjøre det. Hvordan får jeg det til?

1. Jeg trener i nye, vanskelige miljøer. Med MASSE belønning! Hva ønsker jeg at hunden min skal tenke når vi kommer til et nytt sted, og entrer en fremmed bane? ÅÅÅÅÅH! Dette er GØYY! Hvordan gjør jeg det gøy? Gjennom å belønne. Nytt sted= enkle oppgaver og masse belønning. I hvert fall i hundens minnesbilde.

2. Jeg trener kjeder med stuff hunden kan bra. Når jeg går vil jeg at hunden skal tenke OMG dette blir SÅÅ bra, nå har jeg jobbet så lenge at dette kommer til å bli helt AMAZING! Jo lenger den går, jo bedre blir belønningen. Og hvordan gjør jeg det? Gjennom å gradvis gå lenger, og belønne tilsvarende huge.

3. Jeg kontratrener ikke gjennom å gå vanskelige kjeder, eller velge øvelser i kjedene som hunden med for stor sannsynlighet mislykkes i. Som jeg mistenker ofte ligger bak frasen "vi går bare for ringtreningen". Når det må skje et lite mirakel om skal hunden greie alle øvelsene, og dette miraklet skal skje samtidig som de skal gjøre alle på rad og uten belønning.

Jeg går ikke bare for treningens skyld, med øvelser jeg har liten tro på. Det betyr ikke at jeg ikke lærer selv, at jeg ikke gjør dumme ting og at ting aldri faller sammen, at hunden ikke kan nulle på fem øvelser, eller at jeg ikke bruker trenignsstevnene for hva det er verdt. Det betyr bare at jeg gjør så godt jeg kan på forhånd med treningen for at det skal fungere når jeg setter sammen kjeder. Jeg har kjørt kjedene før, jeg vet at hunden har utholdenhet, jeg vet at den takler miljøet og forstyrrelsene, og at dette ikke blir en for stor oppgave for hunden ifht. hva den kan prestere på trening. Et stevne er en veldig fin måte å finne ut hva som ikke sitter i en kjede. For en ting er å trene momenter, og hele øvelser, en helt annen er å gjøre neseprøven etter å ha gjort åtte andre øvelser først. Men en enda bedre måte å finne ut av hvordan ting funker i en kjede er å bare gå den kjeden! Joda, man kan også putte på forstyrrelser, kommandering, lange transporter, ventetid og hva man nå kan møte på in the real deal. Hvorfor utsette konkurransesituasjonen, der du etter hvert vil gjøre det bra, for dårlige erfaringer av vanskelige oppgaver, lange program, ekstingsjonsburst, mislykkethet og ingen belønning? Finn at av det, og styrk svakhetene fremfor å kjøre hunden mer og mer overbevist om at neseprøve etter 8 øvelser er umulig. Først må momentet funke. Så må øvelsen, (en liten kjede) funke. kan man begynne å kjede så smått sammen øvelser som funker. Til slutt øker man vanskelighetsgraden gradvis, gjennom lengre kjeder, og svakere øvelser, miljø, forstyrrelser osv. Og DA, da kan man tenke konkurranse.

onsdag 19. mars 2014

Ny sponsor!

Jeg har gleden av å presentere min nye sponsor, nettbutikken Flakkefossen Hundeutstyr! En trivelig butikk i vekst, med super service og kvalitet på varene. Du finner dem på www.flakkefossenkennel.com Enjoy :-)

tirsdag 4. mars 2014

Mine hotteste treningstips til meg selv akkurat nå!

Det er nå en gang sånn at det er mye lettere å se hva andre gjør bra og dårlig, enn det er å se hva en selv egentlig driver med. Jeg kjører en treningsdagbok, der jeg later som om jeg er en utenforstående som kommenterer hva jeg ser og hva som må bli bedre. Av og til nailer jeg det i den grad at jeg tenker oi, nå må jeg skjerpe meg! Og da er tiden jeg legger i dagboka bare så verdt det. For den tanken om skjerpings tror jeg ikke jeg hadde fått om jeg ikke fikk se det sort på hvitt. Denne tilskueren på første rad har nå skrevet ned noen tips til meg, here comes!

1. Verdi i å vente. Du er for effektiv! Det BLIR mye mer venting i en ring enn hva det blir på trening. "Bare vent litt." Dommeren skal fikse noe, ringsekretæren skal finne frem apportene, de må ordne noe med forrige ekvipasje når du allerede står i ringen, noen surrer med å komme seg til fellesene, it just happens. Jeg vil se mer verdi i å vente, både hos deg og den firbente.

2. La annet utstyr stå fremme når du trener! Det blir ofte sånn for meg at jeg tar frem det utstyret jeg trenger for å trene det jeg skal. Jeg skal trene ruta, frem med ruta. Jeg skal trene hopp, frem med hinder. La ting stå ute! Selv om en trener hinder så kan det veldig godt stå ute en rute, og noen kjegler. Det vil det gjøre til start, og det er mye bedre å finne ut at hunden løper til feil kjegle på trening. Sett frem mye utstyr. Det kan da ikke bare være med som har fått rute med innlagt hinder? Nå snakker jeg så klart ikke om at man behøver å gjøre det vanskeligere enn nødvendig når ting er nytt, men ganske snart vil jeg se mer utstyr på banen enn bare det en trener på.

3. Overtrening! Ikke den helt store smellen, hva? :-) Men ikke noe mindre viktig. Legg lista høyt! Jeg skal ha avstand på 20, eller kanskje 30 meter, det skal være 15 skifter. Da blir det himla lett når du kommer på konk og bare skal ha 6 skifter på 15 meter. Ruta skal være 40 meter unna kjegla, som du skal stå 20 meter unna. Metallen skal du kaste så skjevt at hunden nesten må løpe i 90 graders vinkel og deretter bort fra deg for å komme bak hinderet på vei inn igjen. Foten skal vare i 15 minutter. Z skal være mange Z på rad, med 12 momenter med usammenhengende valg av momenter. Innkallingen skal være på 50 meter, neseprøven på 20 meter, med 50 pinner ute. Bare fantasien setter grenser. Men når hunden er god på det- tenk så lett det blir å komme på konkurranse, både for hodet ditt og for hundens. Jeg kjører overtrening på ting som vi kan godt, eller ting som jeg har en plan med- eks. lang avstand på kjegler og rute for minnesbilde på god fart. Alt kan overtrenes. Dette er min versjon av overtrening, jeg tenker at forstyrrelser og miljø er nettopp det, ikke overtrening. Alt skal overtrenes!

4. En konkuranse er en lang kjede. Alle snakker om kjedetrening. Og joa, det ER viktig. Men jeg vil enten trene kjeder med ting som ikke er så farlig om de ikke er så pene, og blir slurvete (and lets get real, hva annet enn lydighetsmomenter kan denne bikkja? Som om det ikke er nok å trene på :-) ELLER, så vil jeg ha så perfekte detaljer som mulig, gjennom hele kjeden. Momenter på flyt og automatikk. Jeg har noen av de momentene, og de kjører jeg. Men jeg kjører langt mindre kjeder enn de fleste, for jeg vil ha det BRA. Ikke et minnesbilde på "nå kjører vi en kjede, da kan man slappe litt mer av gitt" for hunden. Og har man store krav i kjeden med en hund som ikke har automatikk på det man ber den om BLIR det dårligere. Og da er det dårlig gjort å feile hunden, den har ikke forutsetning til å levere det en ber den om, og det kommer ikke noe annet ut av det enn en hund som ikke liker kjeder. Krise! Vi kommer der at vi kjører alle øvelsene i en kjede, bare ikke enda. Jeg har like stor tro på utholdenhetstrening gjennom fotgående. Det er utholdenheten (hvor lenge kan hunden min jobbe i strekk) som teller, ikke nødvendigvis hva man gjør. Note to self- kjør den sære greia di du, men ikke glem utholdenheten selv om det er en stund til neste start.