Søk i denne bloggen

fredag 20. april 2018

Valpetrening- man får trent så lite... Eller..?

Im back! Takket være noen venner, som jeg tror kanskje hadde planlagt dette bittelitt.. Jeg skulle bare "hjelpe til litt" og vips så var jeg tilbake i boblen min, og kjente hvor godt den hansken passer, hvor godt rushet er for hvert eneste lille gjennombrudd, hvor utrolig kult det er å kunne kommunisere og samarbeide på tross av art og språk. Herregud, jeg elsker jo hundetrening! For de som ikke har vært innom Facebook siden min, så la jeg ned alt, hundetrening og kurs for tre år siden, og har ikke trent siden. Før nå..

Tinka!

Så sitter jeg her, på dag 2 som valpeeier, og haaaar såååå lyst til å trene.... Men dette er ikke som de øktene jeg hadde sist, da jeg og Valpis forberedte oss til VM for å si det sånn. Dette er pyttesmå miniøkter, og jeg hadde nesten glemt at valper- de kan faktisk ingenting. Ingenting flyter, ingen rutiner, bare vims og vas. Og så blir den lille magen så himla fort full! Og så tar det så kort tid før tunga henger som et slips, og beina bare sklir fra hverandre på gulvet, og der ligger valpen som en annen frosk. De virker rett og slett bare ikke så lenge av gangen. Og så sitter jeg her og er treningssyk.... Har jeg malt et bra bilde nå?

Men så tenker jeg. Tenk på alt det valpen har blitt presentert for. Bare for å ta det å leke, og ikke tenke på ny familie, nytt liv, bilkjøring, bur, trapper, besøk osv.

Å ta alle leker som blir presentert. Med presentert så er det ikke noe nazi-rekke frem; bit på denne! Men at alt som blir presentert som noe å leke med, med lekelyder og jaging; det er faktisk noe vi kan leke med! Noe har pels, noe er hardt, noe har ball, noe har tau, noe er stort, noe er langt, noe er lite og noe piper. Av og til vil det faktisk bli en kongle, eller en kvist jeg brekker av i mangel på noe annet, eller jakkearmen min. Vi kan leke med alt! Vi skal ihvertfall gjøre så godt vi kan for å at det skal bli realiteten.

Gripe- langt inne og holde hardt. Dårlige bitt løsner fort og da mister man jo leken!

Dra og legge vekten bakover- for da vinner man!

Begge de to siste er for å aktivisere hunden mest mulig. Valpen skal ikke være en død ting som henger i andre enden av leken mens du er den som drar. Det skal være motsatt. Og når det blir sånn så vet du at valpen er sliten og at det er på tide å gi seg for denne gang. Desto mer kraft man får ut av hunden i leken, desto mer stresshormoner utløses, desto større rush får hunden- desto bedre belønning og verktøy har du som trener. Man begynner oppbyggingen allerede nå!

Bytte leke- komme tilbake- verdi i lek og ikke bare i gjenstand. Istedet for å være egovalp som stikker av for å makulere leken så ønsker man at valpen skal komme tilbake for å leke mer- det skal ha høyere verdi å leke med deg enn å leke alene. Det krever litt erfaring (fra hundens side), og innunder her kommer bytting fra den ene leken til den andre inn, og det faktum at du er den som gir leken liv. Det er alltid gøyere å være inne hos meg og leke, enn det er å ligge under bordet eller i en grøftekant og gnaske på en leke alene. Selv om det ga noen egopoeng å vinne, og de ga alt for å klare det. Klart man blir stolt da! Feire sammen med hunden! Dette er for øyeblikket work in progress her i huset, og vi har en bit igjen.

Halsbåndtak og lyder som cues på stress. Disse lydene er perfekte å ta med seg i fartsøvelser som momentrutiner. En liten lyd, så har man plutselig en fiolinstreng ved siden av seg! Det gir bra fart til ruta det.

Bare det faktum at (nesten) alt er lov og at alle hemninger farer. Man trenger ikke ta hensyn til intimsoner, det er kult at et stort menneske dundrer rundt deg og hyler og skriker. Jeg har faktisk skremt hunder som ikke er vant til den type lek når jeg ikke har tenkt meg om og gjort som jeg pleier. Kurshunder har sett ut som om de har kommet på freakshow. Egentlig noen kursdeltakere også.

Når jeg tenker etter så har jeg egentlig ikke lov til å være utålmodig. Læringskurven på dette nye livet er så bratt, og en greit grunntrent hund kan så mye man ikke tenker over, ting som gjør videre trening mye enklere. Jeg skjønner godt at folk kan bli frustrerte når de kommer med type klasse 2-3 hund, og mangler litt her og der, og jeg vil gå laangt tilbake for å fikse på noe grunnleggende, som vil fikse problemet. Ikke kult å trene frysmarkering når hunden har en elite-neseprøve med pirk. Men det er pirk som skiller poengene, og det er grunntrening man bør gjøre før man setter sammen øvelsen. Så slipper man det pirket i ferdig øvelse som trekker deg fra 9,5 til 8! Vil du ha 10 har jeg ingen andre gode råd og quick fix enn å faktisk lære hunden hva den skal (og ikke skal) gjøre. Det tar litt tid, og man må begynne der hvor forståelsen er mangelfull. Det får bli et annet blogginnlegg. Akkurat nå skal jeg pirke i den sovende valpen min og spørre om hun har lyst til å trene. ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

What's on Your mind? :-)