Søk i denne bloggen

mandag 11. juni 2018

Badass utholdenhetstrening

Det er himla kjedelig å ha 10er øvelser på trening, som man ikke får vist frem på konkurranse. Man kan skrive side opp og side ned om årsaker til det, konkurransetrening og forstyrrelser- men det jeg ønsker å fokusere på denne gangen er utholdenheten. Det er noen hunder som går som ei klokke når belønningsforventningen er høy, mens den kobler langt mer ut når den skjønner at det er kjeder på gang. Hvordan unngår man det myke blikket, de slappe munnvikene, det virrende hodet og dobbeltkommandoene som må til fordi hunden sa "Hæ? Sa du no' mutter?"

Så fort man har atferder på kommando kan man begynne å kjede. Jeg baklengskjeder gjerne momenter i øvelser fordi disse er faste, men jeg baklengskjeder ikke program, fordi det er de ikke der hvor vi skal konkurrere. En kjede består av atferder som er under stimuluskontroll/har en kommando, og som hunden kan så godt at du blir overrasket om hunden ikke utfører etter dine kriterier. Yes! Mitt favorittord! KRITERIER!

For hvorfor er det sånn, at mange av oss bare står og ser på at hunden gjør noe halvbra noe, eller regelrett helkleint, og så bare overser vi, og går videre i øvelsen, transporten eller programmet? Når hunden mister fokus i foten, når den stopper med mange tripptrapper på innkalling med stå, når den tygger på apporten, når den snuser på fellesdekken... Alt det du har trent den til å ikke gjøre gjennom å belønne en annen atferd og ikke belønne denne, men som kanskje ligger latent for hunden. Hvorfor er det liksom bare noe man må godta, for nå trener vi utholdenhet? I min verden er det nemlig IKKE sånn at når man trener utholdenhet så skal man glemme alle andre kriterier. Nei, momentene skal være AKKURAT like bra i kjedene som i momenttreningen. Er de ikke det, så har du enten tillatt en masse rask i kjedene dine uten at det har noen konsekvenser (og hey, hvorfor jobbe more når man kan jobbe less for samme belønningen?), eller så har du økt kravene til lengden på kjedene for drastisk. Kjeder er ikke å dra seg gjennom øvelse a til å og være fornøyd fordi hunden var sånn halvveis med lenge, kjeder er HEAVY DUTY med fullt fokus hver eneste centimeter. Noe annet er ikke LP. Noe annet fører ikke til belønning.

Den siste setningen der er give awayen på hvorfor (jeg ønsker at) hunden jobber. For å oppnå noe, fordi den vil ha noe. Ikke fordi jeg bestemmer at den må. Hvis den vil noe, kan oppnå noe og den klarer det så mestrer den. Det er en deilig følelse. Den holdningen vil jeg at hunden skal ha når vi tenker på lydighet, om man får lov å menneskeliggjøre dem i den grad. Min hund skal virkelig ØNSKE å gjøre øvelsene til 10, ikke for å gjøre meg fornøyd eller for å unngå min misnøye, men fordi den selv vil, og er motivert. Av den samme grunnen som jeg trener lydighet. Motivasjon som kommer innenfra er uslåelig!

I realiteten er det jo ikke sånn at alt fungerer perfekt i kjedene. Det er jo ofte litt vanskeligere i kjedene, ihvertfall når man driver å faktisk strekker strikken, og utfordrer hva hunden kan klare å jobbe sammenhengende med fullt fokus. Det er null problem for FCI3 hunden å gå tre øvelser på rappen, mens det er kjempevanskelig for hunden som aldri har gått tre øvelser  sammenhengende før. Utholdenhetsstrikken skal tøyes GRADVIS, men ALDRI ALDRI ALDRI gir man slipp på kriteriene "fordi det er en kjede". Da trener vi utholdenhet. Ikke "lær at man kan gjøre nesten som man vil og likevel få belønning". Vi legger til rette for at kjedene går bra ved å bruke momenter hunden er sterk i og hvor sannsynligheten for suksess er stor. Hvis noe jevnlig går ad undas så er det en ide å styrke det som ikke funker før man tar det med i kjeder igjen.

Så, hva skjer i det hunden feiler, i det mitt vordende håp finner ut at naboen er mye mer interessant å følge med på enn meg, eller at den tisseflekken godt kan sjekkes ut mens den ligger der og venter? Vi må formidle til hunden, like presist som med klikket, at DET du gjorde der førte til at belønningen kom bittelitt lenger unna, dette må vi gjøre på nytt. Det er ikke kult. Hunden vil ha tilbakemeldinger på at belønningen kommer, ikke på at den kommer lenger unna! Det lønner seg IKKE å gjøre greiene som blir feilet. Det skal ikke være en stor greie, det er ikke snakk om å gjøre 5 øvelser på nytt. Det er snakk om å gjøre AKKURAT det som ble feil på nytt. Markere med en feilsignal, og gjøre akkurat det lille som ble feil, og så fortsette kjeden. Tittet den bort? Marker med signal og feks et sidesteg som hunden må ta inn igjen (=merarbeid og lenger unna belønningen, et sidesteg er nok type!), og fortsett som ingenting videre i kjeden. En feil kan ta et sekund å feile før du er på vei videre i kjeden.

Feilsignaler er omdiskutert, men etter min mening et uvurderlig verktøy. Dels fordi det er mindre demotiverende enn å gjøre hele greier på nytt; eks, hunden løper til midten på apportdirrigering, jeg sier ingenting, og hunden får tidligst tilbakemelding på at det ble feil fordi jeg bryter min posisjon og tar imot apporten, eller i verste fall lar den utføre en utgangsstilling, hold fast og slipp. Hva er det egentlig hunden mistet belønningen for? Dernest ønsker jeg meg absolutt ikke en hund som tenker HM, nå ble det vanskelig, jeg får ikke belønning, noe ble nok feil- jeg prøver noe annet! Nei, uteblivende belønning skal ikke trigge hunden til å prøve noe annet eller tenke at det ble feil; keep on going, det at du får kommandoer betyr at du gjør riktig og at belønningen kommer. Jeg ønsker å kunne gjøre samme øvelsen 4 ganger, uten at hunden tenker at den må prøve noe nytt, fordi det tydeligvis ikke fører til belønning å gjøre det den gjør. For det gjør det så lenge jeg ikke avbryter! Riktig = fortsette å jobbe mot belønningen, feil=avbryte, gjøre på nytt. Vi gjør om, og DET Å FÅ FORTSETTE er nok (fordi dette er godt innlærte atferder og langt i fra nyinnlæring..), ikke belønn feil som blir gjort om og gjort riktig på andre forsøk. Man må gjøre det riktig for å komme videre, mot målet, belønningen over alle belønninger. Dette funker, så lenge regelen er at desto mer jobb, desto bedre belønning! Og når man kommer til belønningen- så kan man ikke bare belønne de greiene som ble superbra- man må legge sammen all jobben hunden har lagt ned, og har det blitt noe feil har jobben antageligvis vært ganske vanskelig after all. Man må ta det jobben koster hunden, og veie opp med belønning. Det koster å kalorier å gjøre feil også! En skikkelig dårlig kjede med mange feil som har blitt gjort på nytt bør belønnes ENDA bedre enn en kjede hvor alt bare flyter og hunden nailer hver minste del. Fordi den første er sinnsykt mye vanskeligere enn den andre. Og hunden gjør ikke feil fordi den har så lyst til å gjøre ting om på nytt, den gjør det fordi den ikke vet bedre. Hundetreneren i deg bør kjenne på hunden, og en dårlig dag hvor ting går kleint at kjeden bør vurderes kontinuerlig og kanskje avsluttes før planlagt for å ikke risikere at hunden blir demotivert og synes det hele er tråkigt. Kjedetrening er kriterier- men det skal jo så klart være GØY!

Det hunden skal ha forventninger til, det er ikke "bra", "fint, "juhu" eller hva som helst annet man sier som en oppmuntring og positiv tilbakemelding uten å belønne. Det er den stive konkurranseformen du bruker når du går konkurranse. Ingen myke svinger, ingen "bra" underveis, ingen ekstra hjelp med hender eller noe annet. Slik du går i konkurranse- slik skal du gå helt frem til du belønner; det er det hunden skal ha forventning til. Det at du fortsetter i kjeden- det forteller hunden at det den gjør er riktig. Ellers hadde du feilet. Det er bare de to tingene som får inngå i kjeden utover kommandering: feilsignal og belønningssignal. Og begge har en konsekvens! Belønningen kommer, eller den uteblir.

Apropos forventning. Forventningspunkter, altså at hunden på et eller annet punkt forventer belønning i kjedene dine ødelegger for deg. Hvis hunden virkelig forventer at NÅ kommer ballen! Ford det pleier den! Så blir den skuffet, når den likevel ikke kommer. Dette er i realiteten samme effekten, negativ straff, som når du feiler. Det vil faktisk si, at dersom hunden er trent i hele øvelser og forventer belønning etter en endt øvelse, så får du 8-10 negative straffer i løpet av en konkurranse, selv om hunden har gått til 10 hele veien. Dette er det samme som avlæring av å yte i ringen. Unngå forventningspunkter; unngå skuffelser i ringen.

En notis til progresjon av utholdenhet: genetikken til hunden din spiller en rolle, forventningspunktene dine spiller en rolle og tidligere trening spiller en rolle. Kunsten i hundetrening er bare en del teknikk, og tre deler å lese hund. Man må lese hunden sin: hvor vanskelig er dette? Hva koster dette min hund? Hvor mye er belønnigene jeg har tilgang til verdt? Og så skal man pushe rett opp under den grensen, til den flytter seg opp når det ikke lenger er vanskelig. Grensen går der det blir så vanskelig at hunden av en eller annen grunn ikke fungerer til det den skal kunne; blir for høy, blir for lav. Dette er litt som når man terskeltrener oppunder melkesyreterksel. Man er living on the edge, men aldri over. Terskelen øker likevel! Men det tar tid. Gradvis porgresjon, lese hundens tilbakemeldinger på hvor vanskelig dette er, og tilpasse etter dette. Du går ikke fra enkeltmomenter den ene uka til fullt program den neste, og tror at hunden din er med på dette systemet og ikke blir skuffet på forventningspunktene. Du ser det hvis du ser etter det!

Belønningene skal alltid stå i stil med innsatsen. De største belønningene skal komme på de vanskeligste oppgavene. Og hva som er vanskelig avhenger helt av hvor hunden er i utdannelsen sin. Det syndes mye- den samme frolicen som blir gitt for en sitt, blir gitt etter en hel øvelse, eller kanskje tre. Det skal være VERDT å fortsette å jobbe selv om ting blir litt vanskelig, selv om frustrasjonen kommer snikende. Dette gjelder også for lett motiverte hunder. FORTSETT å jobbe, så kommer alt det gode i verden til å skje! Etter strekke-strikken-kjeder og konkurranser belønner man som en tulling. Man gir dagsrasjoner med godis, leker i en evighet, kjøper varm grillkylling og drar i en snor gjennom skogen eller lar løpe av sted og leke med en annen hund- altså. Det skal være VERDT det. For DIN hund. Ikke naboens.

Lykke til med badass-treningen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

What's on Your mind? :-)