Om å observere atferd med tanke på å avsløre fysiske svakheter og smerte

Jeg og Cirka har storkost oss på seminar med Anders Hallgren i helgen. Det eneste jeg kan utsette på det hele er at jeg til tider ble så opptatt av det som ble forelest at jeg glemte å notere!

Et av emnene som ble berørt var motivasjonsendringer som følge av fysiske problemer. I motsetning til oss viser ikke hunder smertemimikk dersom den kan la være- den skal ikke høste sympati, men være sterk og overleve. Studier har lenge vist at hos mennesker har 60% ryggproblemer, der 1/3 ikke merker symptomer, 1/3 har irritasjoner, og 1/3 har hemmende smerter. Studier Hallgren og Thoresen har utført antyder at disse tallene er like gjeldende for hunder.

Jeg vet ihvertfall at JEG ikke er noen ekspert på hundens anatomi, og at jeg ikke kan støtte eller bortvise disse resultatene. Jeg forholder meg ganske enkelt til "what if"- og må ta utgangspunkt i det jeg faktisk kan se selv, og som veterinæren kan fortelle meg. Jeg kjenner en viss skepsis til alternativ behandling da alt jeg har prøvd ikke har prøvbart for min del, ei heller synlig- verken problemene eller helbredelsen- både på meg og dyrene mine.

Problemet med å forholde seg til det man ser er bare at det er så innmari vanskelig å se gradvise forskjeller hos de man omgås hver dag! Andre ser det, men ikke eierene selv. Hunder blir gamle, og veldig ofte "for gamle"- som i synkende livskvalitet, uten at vi ser det før det har gått for langt. Vi ser ikke forandringer i ganglag, venner oss til hundens snurre-rutiner før den skal legge seg, det begynner med litt ekstra snusisng, til et steg, til mange runder rundt seg selv før den endelig får lagt seg- fordi den gradivs blir gammel og stivere og stivere, kanskje kjenner på HD, eller hva som helst annet. Poenget er, vi legger ikke merke til små forandringer, de blir normalen! Her er litt av det jeg snappet opp:

Hvilket benpar står hunden mest på? Når hunden står/stopper står den med hovedtyngden på en paralell, altså et forben og bakbenet på motsatt side. Stopper hunden din like mye på begge benparene? Eller oftest på den enen diagonalen?

Hvilket ben løfter hannhunden din på? Er det fifty-fifty, eller overvekt av det ene benet? Snur den seg mot retningen den kom til markeringsflekken for å markere selv?

Hvilken side sover hunden oftest på? Fifty-fifty eller avvik fra normalen?

Hvilket ben leder an (settes i bakken lengst fremme) når hunden galopperer? Når den svinger mot høyre bør det være høyre benet, og motsatt. Når hunden løper på skjev bakke leder hunden med benet som løper på høyeste underlaget. På flat bakke uten svinging eller stigning bør det være fifty-fifty, og hunden bør ikke ha noen problemer med å bytte mellom hvilket ben den leder med ettersom den beveger seg i terreng og retning.

Observer hunden din når den går så saaaakte du bare klarer å få den til å bevege seg. Evt. filme den om du ikke får noen til å gå med den så du kan se den forfra og fra siden. Er bevegelsene paralelle, og jevne? Kan du se noen forskjeller eller ujevnheter? Er ryggbevegelsen komplett og jevn, eller hakkete og delvis? Det kan være lurt å filme fra tid til annen, slik kan du ta frem filmen om et år, fem år, ti år, og ha noe å sammenlikne med.

Plutselige atferdsendringer generelt, som i oppførsel, humør, hviletid/aktivitet osv.

Flere tips: kjenn over hunden din selv. Huden skal ikke sitte som limt fast i musklene, og musklene skal ikke være stenharde. Ved å legge hendene mot hunden men ikke trykke, og la dem gli over hunden kjenner man temperaturforandringer. Varme områder indikerer øket blodtilførsel- kroppens svar på overbelastning, betennelser, skader.

En hund som halter er aldri normalt- hunder får ikke voksesmerter. De halter heller ikke for sympati, trass eller for å lure seg unna ting, de halter fordi de har det vondt og kroppen tvinger dem til å avlaste seg. Ta dem alvorlig.

Jeg tror at dersom vi gjør det til en vane å se etter, telle for oss selv, høyre bakben ble løftet nå ja, venstre der, venstre, høyre igjen, så vil vi mye lettere oppdage forandringene. Bli kjent med og klar over normalen på din friske hund, så er det mye lettere å se forandringene som kommer snikende!

Husk at smerte i stor grad er et psykologisk fenomen. Vi har en del del hormoner og substanser i kroppen som hemmer smertefølelsen- hunden hopper lykkelig rundt når den er på tur og den har det ikke vondt overhodet. Den er stresset, glad, opphisset. Smertene kommer først når hunden roer seg ned, etter tur, stresset (altså smertehemmerene i kroppen som ER stress) avtar. Dette er kroppens overlevelsesmekanisme. Av og til blir man skadet og får smerter. Om ulven ikke hadde klart å jakte eller forsvare seg ville den ikke overlevd. Slike situasjoner utløser stress- som hemmer smerte- som fører til at dyret overlever. Et av de beste eksemplene jeg vet om på dette var en fransk topptraver som tilsynelatende gikk et ujevnt steg 500 meter før mål, fortsatte og vant. Da løpet var over kunne den ikke stå på benet- og det viste seg å være brukket. Hesten hadde løpt 500 meter og vunnet løp med brukket ben! Forklaring? Hesten var proppfull av stresshormoner og kjente ikke smerten der og da. Sprøtt, hva?