Unngå feilsignaler! Eller?

Shit happens. Og hundene våre gjør dessverre ikke alltid det vi ville at de skulle gjøre. Følgende argumenter er de som går igjen når man snakker om bakdelene ved å gi feilsignaler:

Man får veldig fort feil fokus- man begynner å se etter feil fremfor noe å forsterke. Og da trener man ikke positivt.

Om man bare er en god nok trener i utgangspunktet, setter fornuftige kriterier, så behøver man ikke feilsignaler!

Mine tanker? En brannfakkel..

Vi har frivillig atferd. En gjennomgående tanke er at man ikke kan feile, for man har ikke bedt hunden om noe. Jeg tenker litt annerledes. Her kan man feile, men det er motivasjonssenkende. Man straffer hunden for å prøve om man ikke er forsiktig. Det kan fungere, forutsatt at man har en hund som virkelig forstår betydningen, og konseptet med detaljpirk. Feks. ble det løsningen på prosjekt avstand for meg og Cirka- jeg hadde lært henne at avstand inneholdt benløft. Cirka kan utføre (ihvertfall nesten) 100 stå-dekk som ser helt like ut uten å lure på noe som helst.  Jeg klarte å time "oi" (mitt feilsignal) godt nok til at hun koplet det med benet, og ikke øvrige bevegelser. Som jeg forsterket. Skal man feile frivillig atferd skal man virkelig tenke over hva man gjør- ikke bare flyte på hundens motor. 

Så har vi atferd som vi har satt signal på. Hunder samler på energien og tester ut  hvor lite den faktisk trenger å gjøre for å oppnå samme forsterkere. Den stopper for tidlig i ruta. Den tjuvstarter. Når hunden gjør feil her, hva gjør man da? Man bryter med en gang, og begynner forfra igjen. Enten med samme, eller lavere kriterier. Om man bare lar hunden fortsette så har den jo ingen forutsetning for å forstå at dette var feil- hvorfor ikke bare nok en kjede? Klart vi bryter. Momentant.

Men? Hva er forskjellen på å "bryte fysisk", enten ved å forandre egen posisjon, eller hundens (selvfølgelig med timingen inne)- kontra å ha et signal som får hunden til å gjøre det av seg selv? Det er greit når vi gjør det uten signal, men med signal er det ikke greit lenger?
Jeg ser ihvertfall fordelen av dette signalet, sorry mac, dette fører ikke til noe, på avstand. Hunden velger feil side på dirrigeringen. Hunden løper til feil rute, feil kjegle osv. i øvelser der fokuset ikke lenger er på deg. Den ser ikke om du går ut av posisjon. La oss si jeg sender ut til kjegle, videre til apporten. Hunden velger feil side. Jeg har ikke noe feilsignal. Den plukker bukken, og først nå snur den fokuset mot meg igjen. Jeg ønsker ikke å belønne feil side. Jeg ønsker heller ikke å bryte hunden når den plukker, løper mot meg, setter seg inn eller avleverer korrekt. Jeg ønsker ikke å kalle inn i det hunden tar feil side- for den innkallingen vil jeg forsterke. Og som kjent er en kommando en forsterker osv..

Så burde jeg kanskje trent mer før jeg ba om dette da? Mulig det. Veldig mulig. Men.. Hvorfor skjer dette med gjennomtrente hunder av VMkaliber? Jeg vet ikke. Men det skjer. Shit happens. Og jeg lider jo litt av hastverksånden, vi skal noe, vi skal et sted. Vi har ikke tid til tre år med grunnferdigheter.

Ingenting tilsier at man ikke kan holde 80% regelen med feilsignal? En feil- tenk deg om, to feil, forandre på noe- NÅ. et feilsignal vil i mitt hode bare gjøre det enda klarere- man har feil og man har riktig. Ikke noe midt i mellom. Verken jeg eller bikkja behøver å lure. Ihvertfall ikke på annet enn hva jeg må gjøre med kriteriene. For min del har ikke feilsignal vært noe som hindrer meg i å fokusere på det jeg VIL ha. Jeg er redd for feilsignal. Det er en like stor straff for meg som for bikkja. Jeg fått tilbakemelding på at jeg ikke har lykkes.

Ang. å ikke trene positivt med feilsignaler. Som kjent har vi en konsekvens som overskygger for de andre ved enhver atferd. La oss si at jeg går fvf. Den er positivf forsterket. Hunden faller ut, og jeg bryter posisjonen og går tilbake.Nå har jeg brukt negativ straff på atferden jeg ikke vil  ha- falle ut. Men- vil dette kunne føre til at hunden begynner å gå fvf av negativ forsterkning- at den holder kontakten for å unngå å bli feilet og måtte gjøre om? Nei. Atferden er i utgangspunktet motivert av positiv forsterkning- og i det sekundet hunden ikke lenger går av positiv forsterkning så vil korthuset falle sammen- den vil ikke ha noen grunn til å unngå å bli feilet. Eller til å gå fvf. Går hunden fvf som jeg har lært den? Ja, så trener jeg positivt. Så fremt jeg ikke har blandet inn positiv straff.



Nå har jeg snakket varmt for feiling- og det blir kanskje litt feil. Feiling skal ikke brukes uvettig. Fornuftige kriterier er like gjeldende som før. Et feilsignal skal slå i magen og få deg til å tenke over hva det er du driver med, og hvordan kriteriene dine ser ut, akkurat som når du går ut av posisjon og bryter. Det er ikke bare hunden som skal lære av feilsignaler..

Kortversjonen- jeg ser ingen forskjell på å bryte fordi hunden gjør feil, som regel i form av kroppssignaler, og et verbalt signal som forteller hunden det samme.

Noen som har andre vinklinger?