Trinn 1: Hoppstå! (Fra stå.) Og poenget er ikke at hunden skal hoppe i all evighet (selvfølgelig), men at den skal sette parallelle ben i bakken, og fryse der. Jeg legger ikke vekt på store, kraftfulle hopp siden det ikke er det som teller for meg, men landingen, og benas posisjon og frys etterpå. Klikk for hopp, omvendt lokking når hunden var i lufta var en kjapp intro. Min nye stå-kommando er "hopp". :-)
Trinn 2: På avstand. Samme greia.
Trinn 3: Mens jeg går bakover, hunden følger foran.
Trinn 4: Mens vi løper bakover
Trinn 5: Mens vi løper fremover (ikke fot), stadig økende tempo (jada, jada, det når fort en toppfart! Fikk meg en aha på hvor flink jeg EGENTLIG kan være til å ta pauser ;-)
Trinn 6: setter hunden litt bak, og lar den innhente meg mens vi løper sammen, stadig lengre avstand/større fart, og lengre unna meg når jeg kommanderer. Nå skal den være rimelig hjernevasket på hoppstå om en tar innlæring med de forgående trinnene som jeg gjorde. Blir hunden heit så er jeg litt forsiktig med hvor mye/om jeg hetser, hvor langt jeg går, og hvilket utløser-signal jeg bruker. Sinnsyk fart gir naturlig nok ikke bra stå i innlæringen, og man kan fort ende opp med å feile futten ut av et bra innkallingssignal. Alternativt får en la innkallingssignalet være, og bruke frisignal el. liknende i stedet. Gjorde flere varianter på dette stadiet, som å løpe rundt, frivillige innkomster osv.
Trinn 7: I innkalling! Korte, men stadig økende avstand, og stadig lenger unna meg når kommando kommer. Trinn 6 og 7 glir ofte bare litt inn i hverandre.
Tips: tepper innendørs gir en veldig bra effekt, se Marie og Zera trene badass-ligg. Å bruke grus/harde underlag er IKKE å legge opp til badass-noenting, men derimot sand, snø og andre glatte eller myke underlag gjør det lettere. Ru underlag som tar potene er ikke å anbefale, og de unngår gjerne selv å gjøre badass-greier på sånt- ooog, vil jeg egentlig holde på kriterier som er en så stor belastning på poter og bevegelsesapparat?
Det er egentlig ganske enkelt og greit. Det som ikke er like enkelt er de gangene det ikke blir bra nok. Når en ser hunden prøver hardt, bare ikke hardt nok.. Hulk. Jeg har med hånden på hjertet ikke sluppet gjennom EN stopp som ikke har vært sånn som jeg vil ha den. Når vi ikke har fått det til så går jeg heller tilbake et trinn eller to, og gjør det enklere så jeg får noe å belønne, og minne hunden på hva det er det dreier seg om. Jeg har altså tviholdt på kriteriene, og heller tilrettelagt miljøet for suksess.
I går tok jeg hunden ut av bilen og rett i innkalling, dag 9 på prosjektet. Det ble såher:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en tilbakemelding!