lørdag 7. april 2012

Å barbere hunden- uetisk?

Jeg har med stor forundring funnet en del meninger på nett som går på at å klippe/barbere hunden sin sommerstid ikke er noe greit, spesielt på "uegnede raser". Og da føler jeg meg jo truffet som en spiker- jeg synes barbermaskinene er det beste siden hjulet! Jeg som trodde belgerentusiaster var noe for seg selv :-D

Egoisme? Ja selvfølgelig. Jeg er egoistisk. Jeg gidder ikke trene hund tidlig på morgenen eller sent på kvelden for at hunden skal orke å være med. Dagen går nemlig med til å drikke vann og ligge stille i skyggen og pese. Jeg trener ikke hest klokken 06 eller 23 for at hunden skal være med. Jeg trener hest og hund når det passer meg. Jeg har jo selvsagt et alternativ- jeg kan sitte stille i skyggen sammen med bikkja hele dagen, og innstille livet mitt etter når hunden orker. For meg som tilbringer livet sammen MED hunden, hun er ikke hjemme eller i en hundegård, vi er sammen, så vil dette alternativet begrense mine muligheter ganske mye. Men uetisk?!
Jeg synes jo frøkna er snerten i formen jeg da.. :)

Fordeler med å klippe? Ja! Hunden orker- den er klar når jeg er klar. Flåtten blir oppdaget raskt. Ingen pels til å samle de uhorvelige mengdene sand og gjørme.

Bakdeler? Disse har jeg ikke sett så mye til. Jeg har derimot hørt mye snakk om "termopels" og at hunden klarer å regulere seg selv i varmen, at pelsen aldri blir den samme osv. Dette med termopels er ikke i samsvar med virkeligheten etter mitt hode- ihvertfall ikke med den enorme effekten den blir tillagt. Bikkja overlever når den får ligge stille og pese, eller dyppe seg i vannkanten, men ikke snakk om at den rører på seg unødvendig. Den skriker med hele seg at det er VARMT. Så klipper jeg bort termopelsen. Og bikkja spretter rundt som den gjør til vanlig. Jeg har sett det. Flere ganger. Pelskvalitet har jeg heller aldri sett synke- jeg har vært på utstilling på våren etter at hunden ble barbert sommeren før, og "excellent coat condition" er kritikk vi alltid har fått. Den holder til og med varmen om vinteren...

Det jeg har merket til bakdeler er at de første dagene, når hun er som snauest (vi snakker skinhead), så har hun lettere for å pådra seg skrubb og skrap siden hun er like brå i krattskog og i lek- men pelsen tar ikke av for kvister eller klør. Så jeg har sett noen røde merker/striper innimellom. Men om de er der med pels, uten at jeg ser dem, det skal jeg ikke si noe om.

Kanskje for meg som er vant med amstaff, dette bare brøt helt med med hvordan jeg tenkte at en hund skulle ha det. Jeg likte snertagrisen som solte seg sammen med meg, og at jeg brant bena på terassen når jeg skulle gå over, mens grisen gryntet fornøyd og veltet seg over på andre siden. På den samme terrassen. Det må da være hundeliv. Og så kunne ha lang, varm pels om vinteren også, luksus å være terv i barbermaskinens dager! For at amstaffen ikke trivdes noe særlig i norsk vintervær, det var ingen hemmelighet. :)

Nei, for meg og min bruk av hunden er det å klippe ned det eneste rette. Jeg har en glad, passe temperert hund som holder koken (!) hele året, istedet for en som går i dvale de varmeste månedene. Jeg gjør det i første omgang for min egen del. På grunn av at jeg ikke er nattaktiv. Hadde vi vært det kunne bikkja bare sovet i skyggen hun. Men jeg er nå ikke det. Ikke bikkja heller. Og jeg påstår også at hunden min har det bedre som passe temperert, enn på grensen til overopphetet 6+ timer i døgnet. For meg er problemstillingen helt motsatt. Å la hunden lide seg gjennom varmen (trene, tur, ikke klarer å tilpasse seg hunden/temperaturen) fordi man skal på utstilling, eller synes det er stygt med barberte hunder- er ikke dèt et friskere diskusjonsemne når man er inne på etikk?

Klarer du å finne katten på bildet? :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en tilbakemelding!