mandag 23. desember 2019

23. desember 2019

Lille julaften! Mange har mer enn nok med å forberede julaften, ribba skal inn klokka 07, gulvene skal skures og bilen shines- hundetrening kommer i andre rekke. Og vet du hva? Det er helt greit. I mitt verdensbilde skal man ha hund fordi det gir en noe, tilfører en noe, gjør livet bedre. Det skal ikke være dårlig samvittighet og burde skulle, alt det du ikke fikk gjort, alt det du ikke fikk trent. Oppskriften på treningsmotivasjon og glede? Ha det gøy når du trener. Ikke ha negative emosjoner om du ikke trener. Treningssettingen er hellig- den skal kun innebære positive emosjoner- og den skal heller ikke forbindes med negative. Den fellen er det fort å gå i. Enten på grunn av manglende trening i seg selv, manglende fremgang, issues hunden har som er vanskelig å få bukt med, eller at man driver å sammenlikner seg selv med noen som får til mer enn en selv. Husj, ut med tankene som dreper treningsmotivasjonen din! De som er gærne nok (og har tid nok) til å trene fem ganger i dag- det er de som ikke har de emosjonene, og som har det gøy på trening. Follow their lead! Hundetrening skal være GØY. Alltid. Er det ikke, så la være, med god samvittighet- la motivasjonen live to see another (fun) day istedet.


søndag 22. desember 2019

22. desember 2019

På den korteste dagen i året blir kanskje du som jeg inspirert til å finne frem pledd og fyre i peisen og lese en god bok. For en ting er å kunne sin atferdsanalyse, se sammenhenger og effekter- men en annen viktig del av det å trene hund er å lese hund. å forstå hva hunden sier, hvilke tilbakemeldinger den gir. Og hvordan lærer man seg det? Foruten å faksisk observere i praksis, så er det kult med noen pekepinn på hva man skal se etter. Språk er så uendelig mye mer enn filmer på hundegrupper av store hannhunder med ryggbusten opp og tenner på stilk som truer andre til å holde seg unna X. (Hvorpå alle kommenterer hvilket fint språk man ser! Newsflash- hunden sier noe hele tiden, så fremt den ikke sover- og av og til da også. Akkurat som oss.) Jeg vil dele noen boktips i dag, som jeg synes har vært gode opplevelser omkring hundespråk og mentalitet. 






lørdag 21. desember 2019

21. desember 2019

I tidligere innleggs ånd omkring godt miljø og nettverk rundt seg; tie a knot.

Når man trener hund så blir man bedre av å utvikles, og en lur måte å gjøre det på kan være å trene med flere. Man kan observere hvordan andre gjør ting, og så kan man jo riksikere å få noen nye bekjentskaper på kjøpet. Det kan være litt rart å bryte gamle mønster sånn, man liker jo de man trener med nå liksom! Men det er ikke poenget, poenget er å bli bedre. Alltid.

Idag vil jeg oppfordre deg til å spørre noen du vanligvis ikke trener med (men som det hadde vært moro å bli bedre kjent med), om de har lyst til å være med å trene. Hvem er den første som dukker opp i hodet ditt når du leser dette? Send vedkommende en melding! Trenger du en unnskyldning? Link til dette innlegget!

I verste fall så passer det ikke. I bestefall blir nye treningsbekjentskaper skapt. I alle fall blir noen glad for å bli tenkt på som noen man har lyst til å trene sammen med!

fredag 20. desember 2019

20. desember 2019

I dag, litt sånn i nyårets ånd, vil jeg oppfordre til MÅLSETNINGER. Målsetninger som gir deg noe å trene mot, som gir deg tidsfrist og deadlines.

Målsetningene skal være realistiske, gjennomførbare (om du bare jobber hardt nok!), men ikke low key- det skal ikke være en walk in the park.

De fleste av oss har langsiktige mål, men de er så langt der fremme at det er fort å miste litt taket på dem. Vi skal se hvor langt vi kommer.. Målet er jo FCI3! En dag skal vi konkurrere.. Det er lenge til, vi trener der vi er.. Og så blir treningsøktene mindre effektive, mindre planlagte og mindre målrettede. Og vips så er hunden syv år og man lurer på hvor tiden ble av.

I dag utfordrer jeg deg til å sette deg målsetninger!

Skriv ned alle øvelsene i programmet du skal gå. Begynn i en ende, og kjør prosjekt på dem alle sammen. Sett dato på den første, når skal denne øvelsen være klar, hvor lang tid må jeg beregne på denne, i forhold til det vi har av grunntrening i dag? Når den er rimelig i boks og bare mangler generalisering og konkurransetrening og utholdenhet (dette tar man underveis ettersom man har mulighet, tilgang til miljø, hjelp og fellestreninger) så begynner du neste øvelse, neste prosjekt.  Det viktigste er at hunden kommer dit at den "kan det", at du blir overrasket om hunden feiler på hjemmebane, alene.

Lag et tidsestimat, når bør du være gjennom? Legg til tid til generalisering, utholdenhet, konkurransetrening (har man problemer med helse som gjør innsatsen uregelmessig, eller brister på hunden som trenger ekstra oppfølging så legger du inn ekstra tid til dette; for det er sånt som tar tid). Nå, gå inn og kikk på terminlista. Når går det et passende stevne? Nå vet du hva du jobber mot, og du vet hva du skal jobbe med.

Ready... Set... GO!

torsdag 19. desember 2019

19. desember 2019

Kaster du bort tid og kapasitet i treningen din?

"Læring". Læring handler om å skjønne noe nytt, en sammenheng, forstå noe. Det som hjelper, måten å lære raskere på, er repetisjoner. Om det handler om pensum eller atferd- få det til å gnistre i de nevronene mange ganger- så ligger kunnskapen der mye mer latent- det sitter bedre, det gnistrer lettere neste gang.

Hvordan kan vi andvende det i hundetreningen? MENGDETRENING, aka hjernevasking. Og når man skal ha mengdetrening, så bør vi straks tenke i banen; effektivisering. 

La oss sette sette inn i praksis, feks på avstandskommandering. 

Trener du alle skiftene samtidig? Eller plukker du ut et og et skifte av gangen? Ved å trene sammen får man oppmot 5 x mindre trening på ALLE skiftene hver økt, og som regel får den til to av skiftene mens det tredje blir litt mer ymse i kvalitet. Den blir tilsvarende mindre trent i det med dårligere kvalitet. Hvor mye hjernevasking blir det av 20% vs 100%? Nå tar det plutselig tid, og mange økter. Faktisk er det slik at fem økter som da i teorien skal gi like mange reps på hvert skifte slettes ikke får det samme utfallet. Fem økter a 1 time (for å ha et tall som er greit å regne med) skal jo da gi en time på hvert skifte, om man trener alle skiftene sammen. Om man derimot trener 1 time på hvert skifte- separat- så lover jeg deg et helt annet nivå av hjernevasking når de 5 timene er over. 

Belønner du i posisjon, eller har du belønningsplassering slik at når hunden er ferdig med å spise godis så er den i den posisjonen den skal være for å være klar til neste repetisjon? Forskjellen er ca 50% færre repetisjoner, om man først skal gi en godis for skiftet, og så en til for å få ut av skiftet. Effektiviser! 

Kjører du flere skifter som er gode på rad, for så å belønne litt sånn randomly? Well, DONT. Belønn ALLE skiftene som er gode, og la være å belønne de som ikke er gode. Det blir veldig mye lettere for hunden å skjønne hva som lønner seg, enn når man skal begynne å blande kjeder og utholdenhet inn før hunden faktisk er sikker på hva den skal gjøre. Om ikke får du inn mange repetisjoner; men hunden får ikke tilbakemelding på at de lønner seg; alle de gode skiftene teller plutselig ikke, for de gir ikke informasjon. Og enda verre enn doble belønninger må vel være trening som ikke forteller hunden noe. Just dont. 

Mengdetrening handler også om å trene mange GANGER, med kort tid mellom øktene. Det er håpløst å kjøre prosjekter på ukesbasis (da må du beregne tid så det holder), mengdetrening med progresjon handler om alle de små øktene du kan få til på momentene,  de aller fleste kan hjemme. Vil du bygge sterke atferder? Så kjør prosjekter, og få 10 x reps pr økt, fem ganger om dagen. Det tar ca 20 sek. Det er 50 reps mer hver dag, og 350 reps i uka. Nå snakker vi fremgang! Har du lest tidligere kalenderinnlegg om å kjøre prosjekter i treningen? Do that. 
















onsdag 18. desember 2019

18. desember 2019

I dag drar vi frem fra glemselen; blindspoten! Har du startet enda? Hvis ikke synes jeg du skal starte nå!


1. Skap masse sug mot musematte, men ikke belønne at hunden tramper på den, stopper på den eller snur seg, du skal fri ut FØR hunden kommer bort til matten.

2. Lag en momentrutine på dette, som du skal bruke i all fremtid når du vil ha hunden til å løpe rett ut uten å sikte på noe annet enn ut i fra deg. Min er : Eeeen... To... FREM! Dette skal være en tydelig forskjellig momentrutine fra å løpe rundt kjegla, sirkus eller ruta (selv om blindspot BLIR ruta etterhvert). Ikke risiker at hunden løper mot en kjegle som er litt vanskelig plassert 20 meter unna og litt til venstre. Det skal til slutt overtrenes så blir så sikker på momentrutine og øvelse at hunden løper forbi kjegler.

2. Trekk deg lenger og lenger unna matten, belønn at hunden løper ut men fri ut (i leke inne hos deg) før hunden kommer frem, og har ryggen til i fullt firsprang. Når hunden kan løpe 40 meter ut mot matten så løper den glatt i blinde de første 20 meterne, men du har trukket deg unna matten du har sendt til på kortere avstand først, så den har sett at den ligger der ute.

3. Når hunden kan løpe langt ut uten å se matten (selv om den har sett den tidligere) kan du begynne å sende ut til matte igjen, men uten å sende på kort avstand først. Du sender rett til matte de som ligger så langt unna at hunden ikke kan se den I DET DEN STARTER. Hunden skal komme seg opp og ut, og deretter få hjelp ved å se matten. Første steget skal være fordi den er sikker på at matten ligger der, ikke fordi den ser at den ligger der, eller har sett at den ligger der tidligere. 

4. Øke avstanden hunden må løpe i blinde før den ser matten. Det vil si at musematten havner lenger og lenger ut første gang ut til ny blindspot. Grunntreningen på de forrige trinnene skal gjøre at hunden er helt sikker på at dealen er at når denne momentrutinen kommer så ligger det en musematte der ute. Etterhvert løper hunden 10 og 15 og 20 meter i blinde og er sikker på at det ligger noe der ute. Da trenger du ikke musematten lenger. Ha den i bakhånd for læringsfall og vanskelige omgivelser. 

Husk å lære hunden å løpe mot og nærme vegger, grøfter, ringbånd ect. uten å bremse. Kriteriet er å løpe fort og rakt! Man kan på de fleste hunder holde igjen på farten til de har en god forståelse for at den skal løpe rakt langt, og gire den opp når den vet hva som gjelder. Tryggheten i seg selv gir fart, og sammen med litt fartskriterier helt til slutt blir det superb.

Husk at dette er en være høy-løpe uten å tenke så mye over det-øvelse. Lelønning.

Ikke tenk på at hunden skal stoppe før du er veldig fornøyd med hvordan hunden løper ut. Da mener jeg skikkelig fornøyd, sånn som du vil ha den. Så fort hunden begynner å tenke på å stoppe begynner den gjerne å tenke på hvor den skal stoppe, og leter etter et punkt. Da får man gjerne en kjip periode hvor hunden stopper selv, sakker farten, gjeter og buer. 

Du får en gratis bråstopp ved å fri ut i leke inne hos deg, jeg har jukset litt og kommandert et par stopp, det er ikke noe problem å få til etter hundre utløsinger i leke inne hos deg. Men obs en testperiode hvor hunden tror den vet best selv og stopper på eget initiativ, løper sakte, buer eller liknende. Kriterier!

Ha klare kriterier (for ditt eget hode ikke minst!) og en hund som kan løpe ihvertfall 20 meter ut. Da blir 10 piece of cake! 

Noe å tenke over før du starter: Hva gjør jeg hvis hunden løper skjevt? Hva gjør jeg hvis hunden stopper? Hva gjør jeg hvis hunden sakker farten men ikke snur seg? Hva gjør jeg hvis hunden begynner begynner å lete, kikke på bakken eller virre med hodet? Hva er målbildet mitt?

Jeg vet hva mine kriterier er- bli klar over dine, og STICK TO IT. Blir det for mye feil- så senk kriteriene. Som alltid er det bare en ting som gjelder om du vil bli skikkelig god; øve, øve, ØVE! 

tirsdag 17. desember 2019

17. desember 2019

I dag vil jeg dele mitt aller beste tips mot konkurransenerver, og genrelt shit som skjer i ringen. Det er veldig enkelt, og det heter FLYT.

Du vet, når du kan noe så godt at du ikke trenger å tenke over at du gjør det? Når du kjører bil, når du knytter skoa? Når du vet at du kan betale med kontaktløs betalingsterminal og slippe å taste kode når du handler for under 200 kroner, men LIKEVEL stapper kortet oppi sånn som du alltid har gjort?! Man har noe i ryggmargen, og da er det veldig lett å bare gjøre det.

Det er dit du skal på LP-øvelsene/kjedene også. Først skal du lære hunden dem, og så skal du gjøre dem MANGE ganger. Så mange at hunden kan gjøre de med et halv øre på oppgaven og halvannet på noe annet.

Og enda en ting.. Det er ikke bare hunden som skal ha LP på flyt. DU skal ha dette her på flyt. Leste du gårsdagens post om de hemmelige triksene i foten? De skal også på flyt. Har du flyt i sakene dine, eller glemmer du øvelsene så fort du går i ringen? Kommer kommadoene dine som perler på en snor, eller blander du? Sier feil ord, kommanderer på feil tidspunkt? Er for kjapp, er for treig? Tren på det du faktisk skal vise frem i konkurranse! Få det på flyt! Jo mer nervøs du er og jo mindre hjernen funker jo mer flyt må du ha. Go get 'em tiger!


mandag 16. desember 2019

16. desember 2019

Synes du hunden din hører godt? Får med seg det magiske ordet T-U-R om du så staver det baklengs? Det er fasinerende hvor perseptive de er- og enda sprøere er det at de er mye bedre på kroppsspråk enn verbalt språk. Det har sine fordeler i foten!

Har du sett en hund som går virkelig flott FVF? Det ser nesten ut som de danser, de beveger seg synkront og i flyt. Det er vakkert! Men hvordan får de det til egentlig? Hunden vet jo ikke hvilken vei fører velger, eller dommer kommanderer? Kan hunder lese tankene våre? Er de magiske?

Heldigvis er ikke hundetrening blitt så komplisert at man må være ekspert på tankelesing for å få en god fot. Det du bør tenke på derimot, er at kroppen gjør som den skal. Hva skal egentlig kroppen gjøre?

For hvert moment i foten skal kroppen ha en forberedelse, en halvparade om du driver med hest, noe som forteller hunden hva som kommer. Rett før det kommer. Slik at hunden rekker å reagere, og ekvipasjen kan bevege seg synkront. Det kan være lengden på steget, tyngden i det, den bittelille vridningen i kroppen, vinkelen på benet, armen som bare pendlet nesten så langt som vanlig, blikket som flyttet seg, det bittelille oppholdet/pausen, hellningen i kroppen, hvor langt skuldrene trekkes tilbake- og listen er så lang som et vondt år. Dette er saker som hunder får med seg når de følger med. Og det er saker vi kan tillegge en betydning, bevisst eller ubevisst. Felles for de som danser er at de går likt og har gått så mye at hunnden forstår sammenhengen mellon kroppsspråk og påfølgende moment.

Husk på at kroppen ikke er mer magisk enn bikkja. Man må først bestemme seg for hvilket signal man skal gi, og så må hunden lære betydningen av det signalet på lik linje med alle andre signaler. 

Dagens oppfording; bli bevisst hvordan du fører, evt bestem deg for hva kroppen skal gjøre når momentene kommer- og få flyt på det. Du vil oppdage at det er ganske mange momenter i FVF. Begynn fra en kant, og kjør prosjekt "lære seg å gå uten hund" før du pøver å lære det til hunden. 


søndag 15. desember 2019

15. desember 2019

Det å ha noen i ryggen er ikke nødvendig, men det gjør hundetreningen så mye gøyere. At noen heier litt ekstra, at de legger litt av sjela si i at nettopp du skal lykkes, at noen blir genuint glad over fremgangen din, noen man føler ønsker det beste for en og som fremmer deg som hundetrener og utøver.  Er du så heldig å ha en eller flere sånne mennesker i livet ditt? Har du sagt det til dem i det siste?

I dag vil jeg simpelthen at du skal tagge noen som betyr noe positivt for deg i hundetreningen, noen som gjør deg bedre, noen du setter ekstra pris på, noen som strekker seg litt lenger, noen som er ekstra bra, noen som fortjener å høre hvor mye man setter pris på akkurat dem! 

lørdag 14. desember 2019

14. desember 2019

Det er 100 "metoder" på markedet, og man er fri til å plukke hva man måtte ønske. I dag vil jeg oppfordre deg til å ta et bevisst valg rundt VEDLIKEHOLDSTRENING. Trening som er annerledes enn på konkurranse, for å vedlikeholde noe i konkurranse. 9 av 10 strake innkallinger så hunden ikke venter. Ball på ståen. Belønning bak. Ball bak konen. Løpe forbi istedet for å gjøre innsitt og rundt noe bak deg. Hunden gjør noe i tro på at den skal gjøre noe annet, som fjerner symptomer. I HATE IT. Ikke fordi det er noe galt med det i og for seg, men fordi det er waste av hundens kapasitet, og man blir stuck der!

Hunden blir FCI3-klar. Starter. Noe går skeis, feks et dårlig stå moment på innkallingen. Men for å fikse på det, så må jeg trene 90 prosent på noe annet, som å holde farten! Og når man skal ha 9 repetisjoner på noe hunden ikke skal vise frem, og 10 prosent av hundens treningskapasitet går til det den skal bedømmes i.. Da går det sent, da. 

Hunden blir rutinert, erfaren. Fremdeles trener man i visse øvelser 90% + på saker man ikke skal vise frem. Man bruker en brøkdel av hunden til å faktisk gjøre den god på det som gir poeng!

Alternativet, som jeg har valgt; LÆR hunden hva den skal. Løper den sent? Så må den lære at den MÅ løpe fort nok før den kan få et stopp-signal. Man legger på kriterier om hva hunden må gjøre for å komme videre. Dette tar lenger tid enn å bare lure den. Det tar tid å lage en forståelse for konseptet, håndheve det og overtrene det i settinger hvor det er vanskelig for hunden å overholde kriteriene. 

Men så er begge hundene 5 år og rutinerte- den ene må trene 90% på strake innkallinger, mens den andre kan trene 100% på kjeder og holde på kriteriene den allerede har.


  • Hvilken hund har størst forutsetninger for å bli best? 

fredag 13. desember 2019

13. desember 2019

I dag vil jeg oppfordre alle til å ta tak i
noe de misliker i sin egen trening. Er det baksitten som ikke er god nok? Er det ruta som er for grunn? Er innsittene skjeve?

Nå er det jul, det er straks ferietid, og det er tid for.. FEM OM DAGEN!

Plukk ut en hat-greie, og HA FOKUS på den. Og den skal tynes hardt.. Dette handler om å kjøre mengdetrening og et realt prosjekt. Fem små økter i løpet av dagen er bare et tall, men fem økter daglig resten av desember.. Tenk om du kunne startet nyåret uten den hatgreia, fresh start!

Hurra for prosjekter, pågangsmot og vilje til å følge opp- for det blir det resultater av.

Just fight it! Og husk å filme før og etter!

torsdag 12. desember 2019

12. desember 2019

I dag vil jeg gi dere en ganske enkel oppskrift på konkurransehundens utdannelse. Det er så enkelt, og likevel så fort gjort å hoppe over bits and pieces. Bare tenk over hva dette innebærer.

Grunntrening i form av at det tekniske sitter som det skal før man legger til b'er og c'er er en forutsetning, og man kan gjøre alt mye lettere for seg selv ved å oppholde meg mye i miljøet hunden skal prestere i (habituere).  Momenttrening betyr omtrent det samme som hyppige belønninger, små jobber, detaljtrening. Så lett, og så vanskelig, you're welcome!




onsdag 11. desember 2019

11. desember 2019

I dag skal vi få en liten reminder alle mann. Veldig mange av oss bruker hjelp når vi trener- hjelp som veldig fort går over til å bli miljøsignaler. Omvendt lokking, vanlig lokking, kasser, platformer, targets, targetsticks- om du ikke shaper så hjelper du. Kan du ikke bruke den hjelpen i en konkurrasering- så MÅ DEN BORT. Hjelp er til for å få frem atferd, og så snart man har noen få klikk på atferd med hjelp, så skal man begynne å tenke på at den skal bort- gjerne aller første økten. Det er jo helt greit å ta den frem og begynne med den neste økt- men målet er å raskest mulig få så mange klikk for repetisjoner uten hjelp. Det er jo det hunden skal bli god på. Desto lenger du beholder hjelpen, desto vanskeligere blir den som regel å få bort.

Ha en utfadende treningsøkt!


tirsdag 10. desember 2019

10. desember 2019

Fot for alle penga! I dag skal vi ha en reprise av ikke en, men to blogginnlegg som skal ses i sammenheng.

Gode tips til kassemetoden

Kassemetoden er en mye yndet øvelse blant mange hundetrenere, meg selv inkludert. Den har jo så utrolig mange fine "bivirkninger" som gjør noen detaljer i LP mye enklere å få til. Imidlertid har jeg observert at det finnes noen feller å gå i, og noen lure triks å ta med seg som man kan få på kjøpet- om man bare vet om det. Dette innlegget vil nok være mest til hjelp for deg med ambisjoner om smashing detaljer, og som vet hva kassemetoden går ut på, og kanskje har trent den før. Det finnes mange steg-for-steg forklaringer på innlæring og trening av kassemetoden både i skriftlig form og som videoer på youtube. Dette er imidlertid en samling av hva jeg ser at folk misforstår eller ikke har tenkt på når de har trent; og jeg gir deg en oppsummering slik at du slipper å gjøre de samme feilene.

Først og fremst- finn riktig kasse. En liten hund må ha en liten kasse, og en stor hund må ha en litt større kasse. Det skal være plass til begge bena, men ikke så veldig mye mer. Dette er fordi du skal gi veldig mange godbiter og legge masse verdi i en POSISJON. Den skal ikke være tilfeldig i forhold til hvor hunden måtte stå på den store kassen, langt fremme? Langt bak? Litt langt ut fra deg? Den skal være lik, og den skal være riktig. Mer om dette senere. Kassen kan gjerne være litt høyere enn en liten bok eller en musematte, fordi bena fort havner utenfor uten at hunden ser ut til å registrere det helt, ihvertfall ser den ut til å bli mer obs når den "faller" noen cm ned med benet når den tråkker utenfor. Det kan kanskje derimot være en fordel å bytte til noe tynnere når det er på tide å fade bort kassen.

Hålreit! Du har funnet den perfekte kassen til din hund, og nå skal det trenes! Kassetrening handler om PROGRESJON. Du skal ikke beholde den kassen særlig lenge, du vil ikke gi en drøss med verdi i å stå med hunden i front eller skjevt, du vil ha hunden FORTEST MULIG inn i utgangsstilling. Desto flere godiser hunden får for å gå på kassen, desto mer avhengig blir du av kassen. Kassen er bare et lite delmål, men langt  fra hovedmålet med å bruke den. Desto flere godiser hunden får for å stå i fronten din og snurre mens du beveger deg sammen med den, desto vanskeligere blir det å få hunden til å snurre uten hjelpen fra kl. 12 til 6. Kassemetoden handler om rask framgang, og om å ikke get stuck for lenge på et sted. Det er ikke kassen i seg selv som spiller noen rolle, det er i utgangsstilling vi skal gi så mange godiser at kjøpmannen på Joker danser macarena ned kjøttvaredisken sin.

På et eller annet vis kommer hunden opp på kassa, der kommer de fleste kjapt, deretter er det frem med bakbensbevegelser. Det er litt varierende grad av hjelp folk velger å gi. Jeg er glad i minst mulig hjelp, og mest mulig egen tanke hos hunden. Noen velger å gå mot hunden (mot klokka), og belønner hunden for å holde posisjonen i front, de "dytter" hunden unna ved å gå mot den, og siden så flytter den seg så fort fører flytter seg mot den. De ender opp med å bevege seg sammen, på hver sin side av boksen.

Jeg benytter samme hjelpen de aller første klikkene, eller dersom hunden underveis bare faller ut av det og ser ut som et spørsmålstegn "hva var det egentlig vi holdt på med nå igjen"- dette er nødhjelpen. Dette ønsker jeg ikke å bruke så mye- fordi det blir et veldig tydelig miljøsignal som de henger seg fort opp i- jeg får bevegelse når JEG beveger meg. Desto flere godiser her, desto vanskeligere å komme over kneika hvor jeg står stille og hunden fremdeles beveger seg.

Jeg er mer glad i å, så raskt jeg kan, gå over til å hjelpe hunden ved å bevege meg mot den eller inntil den (mot klokka) mens den er opptatt med å gnafse godis i hånda mi (se starten på video nedenfor). Når den er ferdig med å gnafse blir det veldig natulig å snu seg mot meg. Da får jeg bakbensbevegelser- men jeg står stille, og påvirker ikke hunden til å flytte seg i samme grad. Etter hvert står jeg lengre og lengre unna hunden, med samme kriteriene. Voila!

Så har du fått en hund som flytter seg fint med bakbena rundt og inn i utgangsstilling. Dette er tekniske trenergreier som trenes akkurat sånn som du tror. Bevegelse=klikk. Gjenta. Øk kriteriene. Gjenta alt. Innledningsvis snakket jeg om størrelsen på kassen, og posisjonen hunden får når du trener med kasse. Dette er tross alt foten du trener på! Ikke la det være random og tilfeldig hvor du står i forhold til kassen. Det hunden ser opp på da- det er det minnesbildet du legger verdi i når du forer på. Sørg for å stå slik i forhold til kassen at hunden havner i den posisjonen du vil ha den i når den skal gå fot. Ikke stå langt bak og få en hund som har masse verdi i å være en halv lengde foran deg. Eller for langt unna deg, eller skjev eller... Det du belønner på kassa, det er det du tar med deg videre til foten din. Make it count!

For det er veldig raskt I RKTIG POSISJON du skal belønne. Kassen skal være en måte å få hunden til å komme inn i utgangsstilling. Det er først når hunden snurrer helt inn at du skal begynne å tenke på andre ting, som å komme inn i utgangsstiling forfra (klikk og kast godis ut foran deg så er hunden klar til ny repetisjon med en gang, i praksis innkallingstrening uten kommando/stimuluskontroll- vær fremdeles obs på hvordan du står når hunde skal gjøre en innkomst, og hvor tidlig hunden får begynne å snurre- desto tidligere desto større bue og lenger tid), eller at hunden skal bevege seg sammen med deg rundt kassen. Den skal etterhvert helst være limt til siden din, og dine bevegelser skal være miljøsignalet for å henge på.

Det er ikke bare posisjon du får gratis ved å være observant på hva du selv gjør når du trener kassemetoden, men du kan ta med deg en hel rekke rutiner som vil gjøre det veldig mye enklere å få en smashing fot. Hvordan du beveger deg rundt kassen kan bli et veldig sterkt miljøsignal, rett og slett forteller du hunden når du går fot at NÅ kommer det en venstrevending, aktiver bakparten! Ikke gå med små museskritt, i en runding. Gå i rette vinkler, sånn som du kommer til å gjøre i konkurranse. Ingen går med museskritt i sirkler i foten, så ikke lær hunden at det skal se sånn ut heller. Lær den venstrevendinger istedet!

Dersom du har lest hele innlegget nå, så tror jeg du vil klare å relatere noen tips, og se hva som er bra og hva som er dårlig kassetrening på videoen nedenfor. Legg merke til forarbeidet rundt kassen for venstrevendinger på neste klipp, og på siste klippet hvordan det ser ut når jeg da tar dem inn i foten. Jeg viser også fotarbeid på høyre og helt om, disse får du ikke gratis med kassemetoden; men moralen er at dersom du er klar over hvordan du selv fører deg- og fører deg slik hver gang du skal til venstre, høyre eller helt om, så blir det mye enklere for hunden å holde tritt, istedet for at du bare tar av sted uten forvarsel. Det er også om å gjøre å snu på stedet i helomvendingene fremfor å dytte hunden ut i fra seg og gjøre veien rundt veldig lang så hunden blir hengende etter. Tenk også på at i LP skal man gå på rette linjer og i samme spor på tilbakeveien som du gikk frem (etter helomvendingene, man skal så klart adlyde kommandoer om retningskifte)- går du på et annet spor får du trekk selv om hunden i seg selv går til 10. Se bort i fra at min kjære demohund blir litt forvirret av rart fotarbeid og at jeg er ute av posisjon- hun er ikke vant med at det skal se slik ut :-)

Jeg bremser godt opp på videoen, og tar veldig kort steg med "signalbenet", og det gjør jeg i begynnelsen med valpen også, til forståelsen for hva disse signalene betyr er der, og så setter jeg opp farten slik at det ikke blir noen hakkete gange og stopp inni der, men god flyt og normal lengde på stegene (også "signalbenet", som ikke skal være et ministeg- det blir du trukket for)

Er du ordentlig nerd kommer enda et detaljtips; når det kommer til venstre spring marsj så er signalet det samme, men når jeg har forsøkt å holde linjen til benet jeg har pekt med blir det veldig rart og lite flyt. Den beste løsningen jeg har funnet er å peke signalet mitt til hunden som vanlig, og så ikke fortsette med høyre ben på samme linje, men ta et steg til og fortsette på linjen som da høyrebenet lager. Det blir da en liten bue, men mer flyt og ingen hakkete stopp for å klare å holde 90 graders vinkel. LITT bue ser faktisk penere ut!



The greatest of them all…!

Vi snakker så klart om foten. Den vil bli bedømt igjen og igjen gjennom programmet, og kan om den er dårlig gi mange minuspoeng. Jo flere poeng en øvelse kan gi eller ta fra meg, desto mer jobb vil jeg legge i den øvelsen. Hopp over hinder LP2 og tannvis LP1 er ganske ubetydelige om man sikter på elite, og er eksempler på øvelser jeg ikke vil disponere for mye treningstid til. Men foten, fra LP1 til elite, den kommer til å følge meg, og bety mer og mer mer ettersom vi avanserer i klassene. I elite blir foten bedømt i fot, Z, ruta og det gjør også noe med førsteinntrykket og helhetsinntrykket når man bruker fot som transporter og i innganger.

Først av alt ser jeg på hunden foran meg. Alle hunder kommer med en genpakke, og det er den vi må gå ut i fra når vi skal belønne. Har jeg en kvikk hund som lett stresser og kaver, eller en treg hund med store, langsomme steg? Det er dette som forteller meg hvordan jeg skal belønne- som igjen bestemmer hvilket aktivitetsnivå jeg ender opp med. Er hunden heit bør jeg kanskje tenke på tørrforkuler og rolige hviske-belønninger, er den treg gasser jeg på med leker og aktive belønninger.

Foten er en sammensatt øvelse. Man skal konsentrere seg lenge, uten å kjøre så høyt at det blir rotete. Den består av fullstendig ro, og den består av kjappe bevegelser i helomvendingene, der hunden som gå på min utside må raske på for å henge med når jeg snurrer rundt på flekken. Gasse på-roe ned. Det er kanskje noe av grunnen til at mange synes at fot er vrient. Men det er det egentlig ikke! Ikke hvis man deler alt i små nok biter, og gir hunden usynlige men lovlige kommandoer som forteller den hva den skal gjøre, og aller viktigst, som setter et minnesbilde av et aktivitetsnivå i den.

Trinn 1: Bakpartskontroll på kasse! Jeg ELSKER den metoden. Kanskje det er fordi at det har blitt noen ganger nå hvor det er det aller første jeg starter med valpen, og jeg får se så mange lyspærer skinne på så kort tid. Både «klikk=belønning», «først gjøre så få», og ikke minst «det er noe med den kassa!» Og det er allerede før man har kommet noen vei på foten. Uansett så synes jeg kassemetoden er uovertruffen. Man går i butikken for å handle utgangsstilling, og med på kjøpet får man bevissthet at det finnes en bakende, og ikke minst kontroll på den, venstrevendinger og innganger. Bargain!

Dette regner jeg med er gammelt nytt for de fleste. Jeg skal ikke gå gjennom trinn for trinn hvordan man lærer inn bakpartskontroll på kasse, det finnes det nok av andre videoer og blogger om. Men det er noen ting mange glemmer å nevne når man snakker om dette. Det man skal tenke på allerede ved kassen er hvordan man plasserer bena, og at hunden, når den har snurret, ender opp i den posisjonen man ønsker å ha i foten. Står man for langt bak, så får hunden et minnesbilde av å være for langt foran, man belønner hundre ganger for det- og vips er man inne på noe man må avlære igjen. Just do it right the first time! Over til det med å plassere bena. Jeg tar et skritt hver gang jeg skal gå til en ny side av kassen. Og senere i fotarbeidet er det NØYAKTIG slik jeg setter foten min når jeg tar venstrevendinger. Hva gjør jeg? Jo, måten jeg setter foten på blir et signal til hunden min om å skru på bakparten. Og få lekre venstrevendinger med bakpartskontroll! Det er ikke bare nok å få hunden til å bevege seg riktig, tenk at dette skal følge hunden videre i øvelsen fot. Mange treningsøkter spart! Det er ikke så nøye hvordan du setter beina, det aller viktigste er at du gjør det likt hver gang, og dermed lager et signal til hunden under foten om hva som kommer rett før det skjer. For dere som rir kan man sammenlikne det med en halvparade. Etter hvert skal hunden følge samtidig som jeg tar steget, ikke etter at jeg har laget rom mellom oss.


Legg merke til hvordan jeg plasserer bena rundt kassa, og hvor langt foran/bak jeg stiller meg. Der du ser den lille valpen ender opp, det er den posisjonen hunden har i dag.

Trinn 2: før jeg spikrer noen posisjon eller går rett frem, så gir jeg hunden VERKTØYENE til å finne posisjonen. Det aller første jeg gjør når hunden snurrer fint inntil meg uten kasse er å trekke meg bort, jeg går rett på sidesteg mot høyre. Hunden trekker mot meg, og får så klart uttelling for det. Jeg forsvinner- det lønner seg å følge etter. Det er de første klikkene, før jeg blander sidestegene med vridning av kroppen og ben som signaliserer venstrevendingene. Da trykker jeg på knappen «bakpartskontroll», og når man kombinerer det med å trekke seg litt mot venstre får man veldig tidlig valper som følger med, rette i kroppen. Og hvorfor take any less than you can get? Sidesteg skal jo være i posisjon. Og da er ikke hunden skjev.

Trinn 3: hunden søker seg fint mot meg når jeg trekker meg unna, og bakpartskontrollen er på flyt, eller i det minste der omkring. Nå begynner jeg å rygge. Til å begynne med flytter jeg meg bare ned på høyde med hundens mage eller hofter. Blir gapet mellom benet mitt og hunden for stort kan den like godt snu seg og følge etter. Jeg buker gjerne en kjøkkenbenk eller en vegg av noe slag for å hindre at hundens bakende går ut, og jeg må «kjøpe» det fordi hunden jo samtidig flyttet seg bakover. Når så lyspæra gløder er det lett å ta bort veggen, for i det rumpa skvetter ut så vrir jeg meg som i en venstrevending (som om kassa fremdeles var der!) og minner hunden på bakpartsbevegelser, og belønner i det den kommer inn i riktig posisjon. Hvor lønner det seg å være? Ikke der ute med baken- men i riktig posisjon. Bare i riktig posisjon.


Trinn 4. Gå rett frem. Dette pleier nesten å gå av seg selv når hunden har lært sidesteg og rygging. Alle belønningene i posisjon har lagt en verdi i å være der, og sannsynligheten for at hunden oppsøker posisjonen er veldig stor. Dessuten er det ikke spesielt vanskelig for hunden å gå rett frem. Det hunden ofte velger er å gå for langt unna. Derfor er en fin fremgangs måte å kjøre noen sidesteg, to skritt frem, og så noen nye sidesteg osv. Etter som man øker antall skritt kommer sannsynligvis hunden til å skli ut innimellom, og straks det skjer kjører man nye sidesteg- hvor lønner det seg å være? Aldri der ute, BARE i riktig posisjon. Jo mer NAZI du er på dette punktet, jo enklere er det for hunden, og jo LETTERE er det for den å forstå. Hunder liker sort/hvitt. Å gå rett frem skal fremdeles være en følgeøvelse, ikke bland inn utholdenhet og lange strekk, et steg eller tre er mer enn nok til å fastslå at hunden kan følge.

Nå har jeg gitt hunden min de verktøyene den trenger for å finne, og holde posisjonen ved min side. Valper klenger ikke, bare høye hunder med forventning om høye belønninger, hunder som har blitt belønnet for å klenge eller bekymrede hunder. Valpen min på stuegulvet er neither. La meg legge til at om jeg ser gjennom fingrene med kontakten de første klikkene, bare for å få frem bakbensbevegelser eller rygging, så la meg bare fortelle at kriteriet om kontakt kommer på fort som fy. Kontakt- det ER fot det. Har man ikke kontakt, så har man heller ikke fot- det er i hvert fall jeg jeg vil formidle til hunden min. Greit, så nå er altså hunden fysisk kapabel til å innta fotposisjon uansett hvordan jeg beveger meg. 

Trinn 5: Spikre posisjonen. Jeg har til nå brukt belønningsplassering og ikke minst bevisst plassering av meg selv til å danne et ønskelig bilde for hunden. Hva ser den egentlig når den går fot? Prøver den å se deg i ansiktet går den for langt fremme, i hvert fall om man har min kroppsfasong. Glem tradisjonell «kontakt-trening». Hva den egentlig ser kommer an på kroppsformen til fører. Men hvor viktig det er fant jeg ut da jeg ble gravid første gang, og hunden som jeg hadde begynt å trene kontakt-i-øynene med søkte mot øyene mine nedenfra, og når magen kom så måtte hunden endre sin posisjon for å se det samme. Det så ikke bra ut- og det var LITT av en jobb å rette det opp før magen forsvant. Hunden hadde ikke tanke om hvor den egentlig skulle gå- den gikk etter et synsbilde som var blitt forsterket om og om igjen. Hva den ser på spiller mindre rolle- bare vær bevisst på hva du belønner hunden for.

Mange er veldig opptatt av at FØRER skal se rett frem når man går fot. Og jeg er for så vidt enig i tanken- men det er et stort problem. Ser jeg ikke hunden ser jeg heller ikke hva jeg belønner. Kan man trene med andre, som man stoler på at vet hva man vil ha og ikke så er saken grei- men jeg har trent mange timer fot mutters alene. Og da MÅ jeg gløtte på hunden for å se hva den driver med. Jeg KAN ikke risikere å belønne tilfeldig. Heldigvis er det raskt å endre hakens stilling og fremdeles få hunden til å tenke fot. Det er verre med hundre belønninger for litt tilfeldig greier, som får hunden til å tenke at «fot betyr at jeg skal gå her, hva jeg ser på eller hvor rask jeg er i holdtene eller vendingene er det ingen som bryr seg om, belønning får jeg okke som. Dessverre (?) vil hundene gjøre minst mulig for den samme belønningen. Og kan de holde kontroll på omgivelsene samtidig som de går fot, så gjør de så klart det.

Over til trinn 5 igjen, å spikre posisjonen. Selv om jeg har gjort alt etter boka har jeg fremdeles ikke vært så nazi på posisjon som det jeg nå skal bli. Det er nå jeg skal spikre punktet over alle punkt, der all fotgåing som fører til belønning skal befinne seg. Som regel befinner hunden seg her ut i fra treningen vi har kjørt til nå, men nå skal det gjøres sort/hvitt.

Hunden er på dette punktet opptatt av action. De har fått masse belønninger for bevegelse, bevegelse, bevegelse- bakpart på kasse, følge sidesteg, rygge. Men nå skal vi stå stille. Selvfølgelig helt uten noen sitt som ødelegger for presisjonstrening fht. Plassering. Det er nettopp plasseringen vi skal ha nå!

Fremgangsmåten er enkel. De første gangene kjøper jeg alle tendenser til å være stille, som på filmen selv om posisjonen ikke er helt hundre. Men jeg fortsetter ikke med å belønne skjeve posisjoner lenge. Jeg stiller meg opp, og hunden inntar posisjon. Er den det minste feil flytter jeg meg på nytt- er den riktig blir jeg stående. Jeg vil ha en hund som blir påståelig- JO, det ER her, GI meg belønningen min!! Om jeg venter et sekund eller to kommer an på hundens bevegelser og hvor den er på lærinsstigen. I begynnelsen er de ofte frustrerte og man må kjøpe det man får av stillstand fort som fy. De pleier å prøve veldig hardt, bevege seg frem og tilbake og ut og inn av posisjonen. Tidligere har nemlig belønningene kommet av aktive bevegelser, der jeg har «møtt» hunden med klikket i det den entrer riktig posisjon. Så lenge hunden er stille i riktig posisjon fortsetter jeg å fore på. I det den beveger seg, kanskje med overdreven bakpart, kanskje med et steg tid siden eller frem, så bryter også jeg posisjonen. Ved å ta et steg bort når hunden gjør det understreker man avstanden det ble mellom en, og forståelsen for at det ikke lønner seg å være der ute, men et eller annet sted der inne bygges videre.

Nå har jeg altså en hund som vet hvor posisjonen er, og den er fysisk kapabel til å HOLDE den uansett hvordan jeg beveger meg. La fot-treningen begynne for alvor!

mandag 9. desember 2019

9. desember 2019

I dag vil jeg rett og slett benytte meg av anledningen; vil du bli med på photoshoot? Jeg trenger å øve meg på å bli bedre på å ta bilder. Du MÅ ha med hund, og du må møte meg i Grimstad på et tidspunkt vi avtaler. Du får bilder til odel og eie i etterkant, og jeg får bruke bilene jeg tar. Gi et pip i kommentarfeltet om du har lyst! Evt. Trekning 24.des.



søndag 8. desember 2019

8. desember 2019

I dag vil jeg slå et slag for innlæring av dette verktøyet for hunder som har tendenser til å falle over på skinka når de venter liggende. Det å kunne rette opp hunden (også på avstand), makrere at atferden fører til merarbeid og avbrutt kjede, og at kjeden kan fortsette kun når hunden ligger sphynx er en fremgangsmåte som koster så mye mer passelig enn å bryte og starte på nytt.


lørdag 7. desember 2019

7. desember 2019

Kjøper du julegaver til hunden din, eller til venner fra hundemiljøet? Hva ønsker du deg selv? Hva med å kjøpe en gave som varer i år? Å kjøpe et kurs, en PT, et medlemskap, en startkontigent (en utfordring i samme slengen?) eller i kjedeligste fall treningsgodbiter- Plutselig ble det som startet som et  helgekurs i blodspor et livsverk, med mange timer i skogen. Plutselig ble gnisten tent på et grunnkurs i lydighet i den lokale klubben, eller kanskje på en PT med en verdensmester! Jeg tror at alle firbente blir mer glad for en jobb, god nattesøvn, harmonisk hode og gode opplevelser enn de tyggesakene jeg kjøper.

Synes du ikke kurs er så veldig stas, ikke din foretrukne måte å hente kunnskap på? Har du gode systemer som er under utprøving og kontinuerlig vurdering? Så er mitt beste råd å kjøpe bedre kvalifikasjoner til selvkritikk! Bøker er en vei å gå, og da mener jeg ikke de endeløse mengdene med hundebøker av ymse kvalitet man kan velge i, men "faktisk kunnskap". Læringspsykologi av Svartdal og Flaaten og Målrettet Miljøarbeid av Horne og Øyen er de to første du bør lesee om du ikke har dem alt. Hvis du forstår hva du driver med på et overordnet plan, så den biten som handler om at det er en hund ganske uvensentlig.

fredag 6. desember 2019

6. desember 2019

I dag vil jeg beskrive verktøyet omvendt lokking og hvordan jeg tenker at det skal fungere før jeg tar det frem for å hjelpe til i moment-trening. Det er et fantastisk verktøy når brukt "som det skal", mens bare små justeringer gjør at det blir ganske ubrukelig.

Opprinnelig tenkt som en kvalitetssikrer- man prøver å lure hunden til å bryte, med å lokke den bort, men den får ikke belønning for å bryte, kun for å fortsette å jobbe. Hvis man gjør dettte mye blir hunden så god på det at det går fra å være en utfordting og litt vanskeligere ting til en hjelp.

For at jeg skal kunne bruke OL som en hjelp i mange situasjoner, er det noen forutsetninger.

1. Hunden skal ha fokus på det man OL med. Hvis hunden ser på deg (den klassiske en godis i hver hånd og trene fokus) så vil ikke OL være brukende til annet enn nettopp fokustrening.

2. Hunden skal være spent, hard og intens i kroppen. Nesten holde pusten! Det får man ved brå bevegelser, snarlig frisignal og å jobbe med ting hunden har veeldig lyst på. Desto mer intens og hard hunden blir i frysen, desto bedre er den å jobbe med. Stopper blir harde, avstandsmomenter blir seige (på en god måte i innlæring!) og langtekkelige fellesfeil sprites opp.

3. Hunden skal fryse MED EN GANG. Den skal ikke sige etter, den skal ikke se bort, den skal fryse SPORENSTREKS. Hvis ikke hunden reagerer med en gang i OL så får du heller ikke gode reaksjoner når du tar frem verktøyet i momenter. Stå under marsj.. Med tre skritt etter eller momentant frys?

4. Hunden skal klare å fryse og ikke prøve å stjele selv om godisen smelles raskt ned HELT oppi nesa og omtrent trøkkes inn på tennnene. Desto nærmere man "smeller frem" OL desto sterkere vil den være, desto mer reaksjon får man. Om da ikke hunden prøver å spise den med et jafs istedet. Tren hunden så du har et godt og kraftig verktøy istedet for å måtte jobbe med en svakere versjon, på trygg avstand fra en stjelende optimist. Hvordan? Ikke la hunden klare å stjele!

Så.. Nå er du klar til å trene badass LP med omvendt lokking som et verktøy.

torsdag 5. desember 2019

5. Desember 2019

Har du en hund som har tendenser til for grunne svenskeinnsitter i avslutningen på diverse øvelser?

Dagens tips er å;

1. Friske opp bakpartskontrollen og utgangsstillingen ute av øvelsen

2. I det hunden svinger bakparten inn for utg.st. begynner du på oppgaven "ballerunapiruett mot klokka", og klikker ikke før hunden er helt inne i posisjon. Passe sakte i starten, og raskere Vips så får du raske svinger og innsitter helt inn. "Øvelse med piruett til slutt hvor klikket kommer i det hunden rekker inn i posisjon".

3. Slutt å ta piruetter, og holde på kriteriene og ikke la det bli slapt igjen. Ved feil koster det en piruett, og punktet hvor hunden får fortsette kjeden og sette seg er når den når posisjonen (der du klikket i punkt 2). Man kan like godt sette seg helt inn med en gang så slipper man piruett.

onsdag 4. desember 2019

4. desember 2019

Vi fortsetter litt på avstand med låste fremben, og ser på skiftet sitt-stå-sitt. Du får et kult tips til verktøy utenom forbenstarget; nemlig halsbåndtak. Når du manipulerer vekten fremover i sittende med en hund som har høy verdi i å ha låste fremben, så er det sannsynlig at bakparten "stritter imot" og da hever seg fra sittende, og vips har man noe å klikke for. Same goes for skiftet stå- rumpa stritter imot, men blir da lavere. Det kan bli starten på det du ser i filmen;



Trener og filmcrew er Marie Balstad.


tirsdag 3. desember 2019

3. Desember 2019

En observasjon når en ser på treninger for viderekommende, hvor de fleste har kjøpt seg hunder som genetisk er lette å jobbe med, lette å motivere med lek, er at det er en tendens at man blir DÅRLIGERE til å belønne av å ha en god hund å jobbe med. Bortskjemt? Man glemmer at man faktisk har mer å gå på. Hunde gjør noe- klikk og så henger den noen sekunder i leka fører holder frem, takk og så begynne på nytt. OG DET ER DET. Man holder frem leka, lar hunden rykke litt i den og så er man ferdig. Hunden er så keen på leken at det fungerer, den fortsetter å jobbe (litt). Men let me tell you, ved å ha en sånn vane på leken hvor man selv bare er en statist som holder igjen i den andre siden ,så plukker du prosenter av kapasiteten på hunden din. Hunden som du vet kan løpe fortere, men som ikke gjør det uten påvirkning, hunden som kan være helgal men som bare er halvgal i diverse øvelser- og IKKE MINST, utholdenheten. En hund som er laget for og har kapasitet til å jobbe hele dagen sliter med å holde fokus gjennom et skarve LPprogram, blir myk i øya og lang i leppene midtveis. Den vet at belønningen kommer, men spør seg selv om det er verdt det fem ganger underveis. Er leken den tenker på god nok, er det verdt det?

Med fare for å gå tilbake i tid, og komme med påstander som verken er verifisert eller lette å verifisere; dette er utelukkende basert på min egne observasjoner (og mulig overtro);

Ikke juks med lekebelønningene selv om du har en hund som er lett å belønne! Man skal ikke dytte leken inn i munnen på hunden og flyte på hundens medfødte egenskaper og gjenstandsinteresse. Man skal leke MED hunden, være aktiv og engasjert og lage en faktisk konkurrranse; ihvertfall fra starten av. Du skal ha flere strenger å spille på.

Valper leker for å forberede seg til "the real deal" i voksenlivet. Det er en ufarlig måte å øve seg på, man måler krefter og utfordrer hverandre; og hva er det som er deilig å kjenne på når man konkurrerer? Å vinine. Å være best. Det er en innbyrdes konkurranse, og du kan enten bygge opp hunden din gjennom lek, eller du kan bryte den ned. Hvordan få en hund som liker å leke? Task for life; leken skal bygge selvtillit på min hund. Den skal kjenne på hvor fantastisk sterk den er, hvor utrolig rask den er, hvor GOD den er til denne leken og settingen, i konkurranse med meg. Lek er ikke bare innstinkter, det ligger (det KAN ihvertfall ligge!) et stort sosialt aspekt i det også.

Her er noen tips til et vanlig scenario under utvikling av lek på valper og unge hunder hos meg;

Ved klikk kommer leken frem- og da er det hundens jobb å fange den, ikke få den servert. Ei heller dratt 30cm frem og tilbake foran bena på fører. Bruk beina og stikk! Vil ha du den må du klare å fange den! Om den blir kastet eller slept etter en pisk eller stukket av med mens den henger langs siden- nå starter jakten. Og jakten skal ikke være gratis- det SKAL koste litt å få tak i den. Aldri gjøre leken utilgjendelig, men bevege seg på en måte som gjør at det blir passe utfodrende å få tak i den. Hunden SKAL få tak i den, Finting (dra bort leken rett før hunden når den) er juksing og faul play. For mange er jakten det som trigger mest.

Når hunden får tak i leken går det over i en kamplek. Nå varierer jeg mellom å holde igjen, og dra/rykke. Hunden skal vinne denne leken- men den klarer ikke å "rykke den løs" fra hendene mine før den tar godt nok i. Er det en liten valp er det nok med et lite rykk, er den bedre til denne leken og sterkere så vil jeg ha mer- jeg shaper frem intensitet og kraft i kampen ved å slippe når hunden drar som hardest. Det lønner seg å dra hardt! Fordi, desto mer muskelkraft aktivert, desto mer stress, desto mer arbeid kan jeg få ut av hunden for the very same reward. 

Så har hunden vunnet. og nå går leken over i en jage-lek. Jeg prøver å stjele leken hunden har vunnet ved å jage den, snike meg innpå når den legger seg ned for å erte meg- og etterhvert lar den meg komme ganske så nærme før den spretter unna fordi den er overlegen. Leken er verdt noe! Pass på den! Og shit, så rask jeg er, hun har ikke sjans! Dette er nok det som skremmer mange, jage hunden?? Den skal jo komme tilbake for mer så fort den vinner! Og ja, det er målet og meningen når man selv blir passiv. Hey, du kan vi ikke leke mer da?? Men å gi slipp på jageleken den andre veien, som gir så mange muligheter til å bygge verdi i leken og selvtillit i hunden vil jeg ikke, og gjør du så går du glipp av en mulighet.

Senere i livet vil jeg nemlig kunne påvirke HVOR mye hund jeg får. Leke litt, bare henge litt i enden, eller gå crazy bananas? Det er milevis forskjell på de to, og hvor mye jobb, fart og intensitet du får ut av hunden. Å gi slipp på den råeste av dem er som å dekke til kapasitet i hunden din. Bruk den!

Dagens utfordring er å ha en helsvett lekeøkt med hunden din hvor det glitrer selvtillit i øynne på den og du BYGGER hund- eller tagge noen som burde lese denne og gi jernet!

mandag 2. desember 2019

2. desember 2019

I dag vil jeg vise en liten snutt av hvordan du kan trene avstandskommandering med låste fremben. Tinka har egentlig låste bakben, dette er fra første økten hun prøver seg på låste fremben, som demo til en elev med online oppfølging. Target opp, omvendt lokking ned.


søndag 1. desember 2019

1. desember 2019

Ny julekalender 2019! I det minste blir bloggen børstet støv av en gang i året... :-)

I dag vil jeg bare ønske velkommen, og så vil jeg gi dere alle et brennhett tips til kjedetreningen, både din egen og kursdeltakerne dine. Vet du ikke helt hva du skal gjøre? Blir det ofte likt? Har du ubevisste vaner? Tar du hensyn på trening som du ikke tenker over, og må betale for i konkurranseringen? Det skal det bli slutt på nå ⏩

Kjedetreningsspillet!

Klipp opp lapper, og skriv en atferd hunden din kan. Om det er 4 skritt fot og venstre holdt, 10 meter fot og helt om sakte marsj 8 meter og holdt, eller 360 grader venstre snur, sitte bamse, stå under marsj, ruta, lang transport- hva det enn er- nå skal kortene blandes og det skal trekkes oppgaver som settes sammen i den rekkefølgen du trekker.

Desto bedre dere blir desto flere lapper legges til, og desto flere utføres på rekke og rad. Jeg har laget forskjellige sett med flere vanskelighetsnivåer, slik at jeg også kan bruke dem som hjelp til kursdeltakere som trenger en dytt i utholdenhetsretningen.




fredag 4. oktober 2019

Badass innkalling på nye veier

Jeg har prøvd en ny variant av innkallingstreningen på de to siste valpene mine, som har fungert veldig bra, på kortere tid enn tidligere. 

1. Shape inn rygging (evt hjelpe med å gå mot). Fokus på rett kropp (evt bruke target hunden skal rygge tilbake til)

2. Legge på kommando/signal

3. Gi signal i stadig økende tempo (fra at hunden tar et skritt fremover, til jogg, til galopp osv)

4. Når bra reaksjon og du bare vil ha bort ryggingen og beholde stoppen, omvendt lokke direkte etter signal (frys). 

Fordelen med denne varianten ifht. hoppstå er prosessen hvor hunden selv må finne ut av vektforskyvningen bakover, og jeg opplever den som mer effektiv. Hurra for fremgang! 



tirsdag 12. mars 2019

Det der virker ikke på min hund...


I dag har jeg lyst til å ta opp et tema som kan være litt sårt for hundetrenere, og litt irriterende for instruktører. Det handler om «det der går ikke med min hund…». Trenere som har forskjellige forklaringer på hvorfor en foreslått løsning ikke fungerer på nettopp deres hund. «Hun blir for intens», «han gjør bare sånn da *viser*», «han bare gjeter da», «hun bare stikker da» og listen fortsetter. Jeg tenker som regel at jeg bare kan komme opp med en ny metode, en ny vinkel, det er jo drøssevis av måter å gjøre dette her på i praksis, så kanskje like greit å la de «metodene» folk har fått en negativ erfaring med (som de legger skylda på hunden for) ligge og starte ny frisk med noe (i eget hode) ubesudlet som de kan få gjort riktig fra starten av. Men helt ærlig, det er ikke fremgangsmåten det handler om. Og det kjenner jeg litt på, når jeg står på niende forslaget på fremgangsmåter. Man har prøvd alt, og ingenting virker..

Din hund er ikke spesiell. Den er akkurat som alle andre hunder- en eller annen sammensetning av nøyaktig de samme egenskaper og instinkter som alle andre hunder har. Den er en hund, med alt det som kjennetegner hunder. Selv om vi alle synes at akkurat min er best, og selv om den er ganske unik i sin sammensetning. Det som også er fullstendig likt, det er hvordan hunder responderer på konsekvenser. Læring.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt at «det går ikke på min hund». Det er som regel fem minutters trening og en overrasket eier senere (om de lar seg overtale til å prøve, og ikke er fullstendig låst) som innser at jo, det gikk jo likevel!
Det er ikke hunden det står på, det er ikke metoden og læringen som ikke virker- det er treneren. Det er treneren som ikke lykkes i å koble sammen atferd og konsekvens med effekt. Det virker. Du gjør bare ikke som du skal.

Jeg er ikke spesielt ydmyk som person, men jeg har alltid hatt stort utbytte av en grenseløs tankegang. Om jeg ikke lykkes i å kopiere noe jeg ser, så er det selvfølgelig fordi jeg ikke har lykkes i det samme som den andre treneren- ikke fordi jeg er ufeilbarlig mens hunden min ikke virker, så jeg kasserer metoden.  Ikke legg fra deg verktøy etter verktøy til verktøykassa er tom og du må lete etter den fireogtyvende metoden, fordi hunden ikke kan trene sånn og slik. Den kan det. Og en tankegang om at du kan fikse dette om du bare finner nøkkelen, den gir deg veldig mye mer guts og drive fremover enn resignering og blindgater. Det blir ikke gitt til deg, du må gå og ta det!

And a brief English version;

Today I’d like to talk about something that might be a little sore for dog trainers, and a bit annoying for their coaches. It’s about “I’ve tried that, it doesn’t work with my dog.” Mostly I don’t bother to use their expensive training time to explain why it DOES work, but instead find some other way in which they don’t have any polluted mindset and can start fresh. But honestly, its never about your dog- and I’m kind of feeling it when I’m on my ninth suggestion of procedure that “doesn’t work”.

Your dog isn’t special. It’s just like all other dogs- some mix of the exact same tings that makes a dog a dog. Even though (mine) is the best, bites better or smells better, it’s basically just another dog. It does what dogs do. What more is just the same, is learning, and response to consequences.

I can’t count the number of times clients told me “that wont work with my dog...”. Usually it’s about five minutes of training and a surprised client later that they realize that wow, it did work after all! It’s never about the dog. It’s not the methods or learning that falls through. It’s the trainer. It’s you.

Im not a very humble person, but I feel that a mindset without limitations has given me advantages. If I see something, and Im not able to get the same results- I don’t ever think that it’s the method, or the dogs fault. I realize that I need to change something, instead of throwing away useful tools.  And that gives me the drive to continue, to be better, to succeed. Its not just handed over to you. You need to go out there and grab it!





tirsdag 12. februar 2019

Glidemiddel i hundetrening

Når ting må forbedres tar vi momentene ut, pirker litt og setter sammen igjen. Og akkurat her, i det å sette sammen igjen, så blir det for mange litt å hente på å gjøre det lettere.

Når hunden gjør A (dårlige baksitt) i kjede, så har den et minnesbilde på det. Desto lenger den har gjort det og fått belønning for det, desto sterkere er dette minnesbildet (jo flere ganger du har belønnet (eller latt hunden fortsette kjeden) en avstandsøvelse med dårlige baksitt). Når du tar det ut, og lager atferden B (bra baksitt), som du vil ha i kjeden etterpå, så har du to minnesbilder. Et hvor det ikke er i en kjede, ikke i en konkurransesituasjon, kanskje på kortere avstand, kanskje med andre miljøsignal som viser hva som skal trenes nå). Det vises i praksis ved at selv om du forbedrer baksitten på hunden som har vært i FCI3 lenge, så er det ofte vanskelig å få det frem i konkurranse, selv om momentet er smashing når du tar det ut og trener på akkurat det. 

Hemmeligheten er å klare å være gradvis nok i overgangen mellom moment og kjede. Du kan ikke trene baksitt, bare for å ta et eksempel, som moment og så gjøre en full øvelse og med stor sannsynlighet få momentet du har trent inn i avstanden som full øvelse igjen. 

Moment ---> øvelse funker ofte dårlig. Hunden henter frem det gamle minnesbildet som er knyttet til denne situasjonen og gjør det som mest sannsynlig lønner seg. Dette er jo en helt annen situasjon enn når du trener momentet. 

Hvis vi tar baksitten som fortsatt eksempel, hvor gradvis kan man ta det inn igjen i kjeden, for at hunden skal klare å knytte det nye minnesbildet/atferden inn i et minnesbilde/miljøsignal som allerede betyr noe annet og er knyttet til en dårligere atferd? 

Stå-baksitt
ligg-stå-baksitt
stå-ligg-stå-baksitt

Få først momentet inn i en kjede rett foran meg. Denne SKAL være sånn jeg vil ha den før jeg går videre. Blir den less, så avbryter jeg og gjør på nytt. Å holde på kriteriene er halve treningen.

Deretter kan du øke avstanden mellom dere. 

Deretter begynne fra ligg.

Deretter gjøre øvelsens start med utgangsstilling, ligg, gå ifra, men kanskje gå 1 meter først, så øke avstand gradvis)

Deretter med en øvelse eller transport i forkant av øvelsen

Deretter øke lengden på kjeden i forkant av avstanden

Belønner hele veien baksittene, det lønner seg å gjøre atferd B som jeg har hjernevasket på, selv om det likner mer og mer på situasjonen hvor den gamle dårlige atferd A lønner seg. 

Nå begynner det å likne på noe! Jeg holder på kriteriene om hvordan momentet skal se ut hele veien. Grunnen til at jeg setter det inn i liten kjede før jeg øker avstand er at når jeg feiler i akkurat avstanden så ønsker jeg ikke at det skal koste så veldig mye, og det gjør det om jeg gjør hele på nytt. Istedet legger jeg hunden etter feil og gir den en ny sjans uten at vi flytter oss. Det koster mindre kalorier. Men det får bli et annet blogginnlegg.

Poenget er at man må skape en glidende overgang mellom moment og øvelse, særlig når man pirker på momenter i øvelsen hunden allerede "kan". Momenttrening og full øvelse blir veldig fort to helt forskjellige situasjoner, hvor hunden ikke har sjans til å forstå at treningen på B skal inn i øvelsen der A var opprinnelig atferd.

Håper dette blir inspirasjon til å å bruke masse glidemiddel i treningen din! 


onsdag 16. januar 2019

Rett i rumpa men skjev likevel?

Har du belønnet litt for mye i slutten av diverse innkallingsøvelser/avleveringer, slik at hunden din er lent langt frem, er lav eller sitter med venstre fremben lenger frem og legger mer vekt på dette? Kan du se på hunden at her finnes det et forventningspunkt, som drar med seg noen nasty greier poengmessig?

Løsning nummer 1; eliminer forventingspunkt. Slutt å belønne på dette punktet. Belønn før, belønn i transporten etterpå- det er det samme, bare demp forventningen til belønning på akkurat dette punktet. Ved å la være å belønne her en stund. Det er tross alt et program du skal bli god på, ikke bare en øvelse.

Løsning nummer 2: avslutning med en twist. Det at man tar imot gjenstanden er en positiv forsterker; hunden kommer videre i kjeden, nærmere belønningen. Istedet for å avslutte øvelsene med en høy forventning, demp den ved å endre litt en periode. Istedet for å ta imot apporten eller neseprøven når hunden sitter i utgangsstilling, la den sitte igjen (med omvendt lokking om nødvendig) og still deg foran den for avleveing. Her blir veken jevn på bena, ingen lening, og står du nærme nok blir holdningen mest sannsynlig høy og fin.

onsdag 2. januar 2019

Årskavalkade 2018

I 2018 skjedde det mye på hundefronten for meg, mange fine stunder og noen sørgelige. Det første som skjedde var at gleden min over hundetrening returnerte. Hansken som passer meg så godt, følelsen av å gå i bobla og kun ha fokus på en eneste ting her i verden; kommunikasjon med en annen art. Det finnes ikke noe å sammenlikne denne highen med, og en liten, tilfeldig dose fikk meg til å lengte tilbake til "kjøret". Vipps...

I år mistet vi vår kjære, gamle Tervueren Cirka. Hun er dypt savnet. Jeg er glad for at Tinka fikk oppleve og lære av henne, for hun var et unikum av språktyngde og genuin vennlighet. Verdien av å ha en sånn læremester som viser deg frem her i verden er helt priceless. Et stort tap.


I år, rett etter at abstinensene etter hundetrening kom tilbake, kjøpte jeg tre måneder gamle Tinka. Det har vært en veldig moro historie så langt, og jeg mistenker at den blir mye lenger. Hun har hatt en rivende utvikling, og tok bronsemerket 8 mnd gammel med en nier og resten tiere. Hun debuterte på første stevnet som var tilgjengelig etter at hun ble 9 mnd, så fem dager senere kjørte vi langt av sted, til en ukjent hall med bra med trøkk, trange forhold og to ringer- og vant av 26 (?) ekvipasjer. Jeg hadde nok ikke meldt hadde jeg kjent til forholdene da det var litt mye forlangt av en så uerfaren hund, men hun klarte jammen meg å pull it trough med 187,5 poeng uten alt for mye krøll. Et halvt poeng mindre enn Blink debuterte med, i samme setting, for fire år siden da han var 9 mnd gammel.



Et par uker senere debuterte vi i klasse 2 med en misforståelse og 181 poeng, denne gangen på hjemmebane, med seier og opprykk. Jeg vurderte å melde klasse 3 et par uker senere siden det var årets siste mulighet, men fant ut at øvelsene generelt var for ustabile for å sette sammen i en kjede i ukjent miljø, så vi bestemte oss for å vente til neste stevne tilgjengelig- det skjer ikke noe i desember likevel. Vi skal ikke vinne stevner på flaks, vi skal vinne på noe som er solid- for vi trener for fremtiden, for gode opplevelser, lette oppgaver og mestring ringen- med sikte på mange år i toppen.



Plutselig kom det en ny hund i hus, papillonvalpen Isvana. Hun er min datters treningshund, det er veldig moro å se gleden i samspillet mellom barn og hund, og det er ganske så temabuildende å ha en felles hobby med barnet sitt. Plutselig måtte vi ha mini-gear også!



Planen videre med Tinka var å starte nå i januar på et av de første stevnene tilgjengelige- men jeg hadde ikke tatt med i beregningen at hun skulle få løpetid nå- noe som reduserer både muligheter og trening. Kombinert med egen sykdom så ble det litt krøll i planene. Jaja!

2018 har vært et år for gjensyn, nye bekjentskaper, utveksling av ideer. Ikke minst så trekker jeg frem den fantastiske Elitesatsingsgruppen. En kanongruppe med enorm kompetanse som biter fra seg i lydighetsringene i inn- og utland. Ingen start av noen av deltakerne har gjort etter satsingen har hatt noe dårligere resultat enn seier! To av deltakerne finner dere på NMkvaliken juni i år, se opp! Jeg ser frem til et nytt år med latter, glede, grått hår, nye erfaringer, utfordringer, mestring, og minner takket være hundene. Hva jeg får være med på! Godt nyttår til alle der ute med felles hobby og yrke.


mandag 24. desember 2018

24 steg mot en bedre konkurransehund: 24

Målsetninger! Vi ønsker oss alle fremover, og en god måte å gjøre det på for mange av oss er å lage seg deadlines og tidsfrister.

Dagens innlegg er bare en stor, stor utfordring, som tvinger deg til å gjøre noe med hodet ditt som skal virke positivt på progresjonen deres.

Terminlista ligger her: https://www.nkk.no/terminliste-utstilling-inkl-lp-og-ag/category860.html

Jeg vil at du skal kikke på den, og du skal sette deg et mål om hvilket stevne du skal gå neste gang, og ha målsetninger rundt det. Det trenger ikke være i januar, det trenger ikke være i desember- men det kan det være. Det handler om fremgang, om progressjon! Så, når du har funnet et stevne på et greit sted, med en tidsfrist du realistisk sett skal klare, så skal du legge en plan og melde deg på! For å være med i dagens konkurranse så viser du et screenshot av påmeldingen på stevnet du har meldt deg på i 2019.

Dette er kalenderens siste luke for denne gang. Jeg trekker vinneren i morgen 25 desember, slik at alle bidrag i dag kommer med. Lykke til og takk for kjempeengasjement til alle! Uten dere hadde ikke motivasjonen vært der! Målsetningen for 2019 er ukentlige bloggposter for å spre treningspiff og kløe i treningsfoten til alle dere hundetrenere der ute.

God jul og godt nytt konkurranseår! 



søndag 23. desember 2018

24 steg til en bedre konkurransehund: 23

I denne nest siste luken, på lille julaften skal du få to tips til kjedetreningen din.

Når du går en kjede, og et moment blir feil- så gjør akkurat DET momentet på nytt. Ikke gå tilbake fem meter før, ikke start øvelsen på nytt (det koster for mye!)- gjør akkurat det som ble feil en gang til. Den eneste gangen man skal "godkjenne" under pari er på konkurranse når du kan redde inn poeng ved å gjøre det- og da bør det være en viktig konkurranse eller målsetning som står på spill.

Av og til struler noe skikkelig, og det blir feil flere ganger på samme moment til av en eller annen grunn. Før det funker. Da har vi lært at dette må vi ta ut, og fiks det som moment senere; men det som ofte skjer er at når det blir vanskelig i kjeder, er at vi glemmer den opprinnelige planen belønner rett etterpå. Det ble jo vanskelig! Hunden klarte noe den først ikke fikk til, og det var jo bra!

Men pass på at du ikke får en forståelse for sammenheng mellom feil og raskere belønning. Blir det feil, gjør momentet på nytt, og gå videre, belønn et moment eller 20 senere. Det å komme videre i kjeden når momentet ble riktig er tilbakemeldingen om at det var riktig. Var det feil ville det kommet et feilsignal og en om-repetisjon. Ikke lag en connection mellom feil og rask vei til belønningen, særlig ikke når hunden begynner å snakke om, slik at kontrasten blir stor og tydelig.


Dagens utfordring; kan du vise film av noe som ble galt i en kjede, og vise hva du gjør/ikke gjør når det skjer?


lørdag 22. desember 2018

24 steg mot en bedre konkurransehund; 22

I forrige blogginnlegg pratet jeg om verdien i å være i miljøet til hunden har vent seg til. Det kan ta en stund, og jeg tenker at the more the merrier. Jeg bruker enhver anledning jeg finner til å ha hunden i miljø som likner konkurransemiljøet. Særlig med valp og unghund, men man slutter jo liksom ikke. Hunden er med på stevner og tilstelninger selv om vi ikke skal delta, den er med på kurs jeg holder selv, osv. Miljø er mengdetrening, ganske enkelt.

Selv om jeg ikke bruker bur i hverdagen, er det veldig praktisk å ha et bur hunden kan være i i forbindelse med slik trening. Da kan den være i miljøet, noe avskjermet, men fremdeles in it. Den vil forhåpentligvis slappe av etter en tids trening, og jeg kan bruke det til både habituering til miljø, og "relax-box" når jeg skal i ilden og kanskje MÅ ha hunden i miljø lenge før den skal prestere. Ikke så avskjermet fra miljøet at det blir vanskelig å bare gå rett inn i det og prestere, men fremdeles skjermende nok kombinert med trening til at hunden kan slappe av og sove.

Dagens utfordring er å vise en videosnutt av hunden din som kommer ut av buret på trening, og oppstarten på det dere skal trene.

fredag 21. desember 2018

24 steg mot en bedre konkurransehund; 21

En megastor turn-off både for to og firebente er kampen mellom forstyrrelsene/miljøet og kommandoene. Hunden har lyst til å fokusere på noe annet, og så står du bak og maser om at den skal gjøre et eller annet. Kommandoene dine, enn så positivt trent, blir mas og noe hunden mindre sannsynlig velger. Ikke helt optimale erfaringer å knytte til det at hunden skal prestere.

Mitt beste tips for å prestere i miljø er å i utgangspunktet ha frivillig atferd, og gjerne en default på utgangsstilling. Hver trening starter vi slik. Den gjør ikke noe galt når den ikke tilbyr, den er bare hund. Når den tilbyr så gir den meg et signal om at den er klar, har lagt miljøet fra seg og inngår en kontrakt om arbeid frem til belønning. Når jeg så går ut i miljø, være seg i klubben eller på et NKKarrangement, så er jeg alltid så lenge i miljøet at hunden har vent seg til omgivelsene, og begynner å kjede seg. Det er ikke like kult å bare sitte her og vente. Kan vi ikke finne på noe da mor?! Jo så klart vi kan..... Og vips, så er det hunden som tigger meg om trening. 

Tiden hunden trenger for å velge å mase på meg om trening i miljø blir kortere og kortere. Første agilitystevnet med en helt ny Tinka tok 3 timer. Men hele veien videre er oppstarten min er alltid basert på frivillighet og "mas" fra hundens side- jeg ber ikke hunden komme inn i utgangsstilling før vi går inn i ringen. Jeg stiller meg opp, og har vært så lenge i miljøet at hunden tenker ENDELIG, jeg vil GJØRE NOE! Hunden tilbyr utgangsstilling og vips er vi igang med konkurransen. Fordi hunden min har tigget meg om det, tror den. Vipps har vi et helt annet utgangspunkt.

I dag vil jeg gjerne se en video av din frivillige utgangsstilling!


torsdag 20. desember 2018

24 tips til en bedre konkurransehund; 20

Jeg tror det er sjeldent jeg har sett et stevne hvor ikke noen hunder reiser seg/legger seg på fellesøvelsene. Det er rett og slett så vanlig at det skjer, at det er dumt å ikke øve på det på trening.

Kan din hun bli liggende selv om den ved siden av løper til mor? Kan den sitte selv om hundene rundt ligger? Det å overtrene felles er ingen dum ide; når du kommer litt videre er jo nettopp dette ting som kommer med i øvelse/bedømming. Og det er en super måte å kvalitetssikre atferden til din egen hund.

Dagens utfordring består av å vise at hunden din gjør felles i sitt/dekk mens de andre blir kommandert eller gjør det omvendte, eller at hunden din blir liggende mens hunder rundt blir kalt inn.