mandag 26. mars 2012

Metodikk og metoder i hundetrening- TV4 sending

Svensk TV4 viste om mandag et debattinnslag om hundetreningsmetodikk (link til nettv) med debattanter som Fredrik Steen og Anders Hallgren. Det ble sagt noe fornuftig og noe helt bak mål, sånn ut i fra det jeg vil høre og ikke ;)
Men en ting slo meg, og både Steen og Hallgren var inne på samme tema, bare med litt forskjellig vri, artig nok. Debattantene delte seg tydelig- de var enige i at de var uenige. I hva egentlig? Steen snakket varmt for å glemme metodikk, mens Hallgren forklarte at begges vinkling av dette funker. Nettopp!

Det er bare EN ting som funker i hundetrening. Det er læring, som i læringslover. Og i den store boksen av læringsverktøy vi har, der ligger tydeligvis både "Hallgrens metoder" og "Steens metoder"- forsterkning og straff. Det er ikke noen tvil om at straff fungerer! (som i læringsmessig straff, ikke det vi tror er straff, som å dynke valpens nese i tisset sitt, eller straffe den når du kommer hjem fra jobb fordi den har ødelagt noe.) Det er ikke til å stikke under en stol at straff, det fungerer- på lik linje med forsterkning.

Det dreier seg kun om en eneste ting slik jeg ser det- hvilket valg man tar når man er klar over hvilke verktøy man har til rådighet! Det bunner i et etisk standpunkt. Burde man ikke debbatere hvorfor det ene valget er bedre enn det andre, evt. hvorfor kombinere metoder, eller hvorfor ikke, fremfor hva som fungerer best? DA kan man begynne å trekke inn individuelle forskjeller, bivirkninger og ringvirkninger, treningstid, tid til å bygge forsterkere og forstyrrelsestrening, gradering av straff og forsterkning og effekter av det, kunnskapsnivå for å mestre metoder osv.
Kom og ta meg da! Få se om du klarer å ta ballen da!

3 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg her. Ingen tvil om at begge "metodene" fungerer. Jeg mener ikke det er etisk riktig å trene aktivt med korrigering som verktøy. Det som virker å være hovedargumentet til motparten er at de mener de gjør det på en måte som ikke er skadelig for hunden, og at det derfor ikke blir galt i den forstand. Så kan man jo diskutere hvor flink man er til å lese hunden, og om man klarer å se når hunden trives og ikke. Det at hunden demper eier/fører kan for eksempel ofte oppfattes ulikt. Der en god gammeldags "lederskapsteori-mann" ser en hund som viser respekt, så kan en klikkertrener se noe helt annet, for eksempel en usikker hund.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og det er jo nettopp et valg som er opp til hver enkelt- jeg synes det står stor respekt av å bevisst velge å unngå alle former for aversiver så langt det er mulig. (Som i at om hunden løper til og rykker i båndet så vil det nødvendigvis påføre den ubehag, selv om det kanskje ikke innebærer læring.)

      Det du er inne på, ang. kroppsspråk- det synes jeg er fantastisk interessant. Vi mennesker ser det samme, men leser virkelig forskjellige ting når vi observerer hundenes kroppsspråk! Akkurat som du sier. Jeg tror det i hovedsak bunner i mengde kunnskap om hundens mentalitet? Man trenger ikke nødvendigvis klikkertrene. En flink tradisjonell trener vil ikke ha smigrende, underdanige og usikre hunder til tross for aversiv trening. Det vil bare en dårlig tradisjonell trener ha. Spør du meg! :-)

      Slett
  2. Ja, jeg vet ikke hva som gjør at vi leser forskjellige ting. Mengden kunnskap har helt sikkert noe å si. Samtidig så er det jo noen som nesten velger hva de skal se, og tolker dit de har lyst - til tross for hvor tilgjengelig kunnskapen er.

    Helt enig i at man ikke trenger å klikkertrene for å ha en trygg hund, absolutt ikke.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en tilbakemelding!